Avansert søk

14 treff

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

eksaminere

verb

Opphav

fra latin ‘granske’

Betydning og bruk

  1. stille spørsmål eller gi oppgaver ved muntlig eller praktisk eksamen;
    Eksempel
    • eksaminere noen i norsk
  2. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • eksaminere vitnene;
    • bli eksaminert om alt som hadde foregått

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

  1. tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
    Eksempel
    • hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
    • skrive og spørre om noe;
    • guttungen spurte og grov om all ting;
    • om 30 år er det ingen som spør hvem du varingen som bryr seg om;
    • jeg spør ikke noen om lov;
    • få spurt opp noe(n);
    • spørre seg for;
    • spørre om veien;
    • spørre en ut om noe;
    • spørre etter en;
    • spørre noen til råds
    • eksaminere
      • bli spurt om 1814
    • som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
      • spørrende pronomen;
      • en spørrende hovedsetning;
      • et spørrende blikk
    • som adverb:
      • se spørrende på en
    • brukt for å understreke noe:
      • spør om jeg ble glad
  2. få vite
    Eksempel
    • spørre nytt;
    • han ble aldri spurt sideningen hørte mer til ham

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt;
    det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til;
    • det spørs om jeg får tid
  • spørre seg selv
    fundere på selv;
    overveie, grunne på
    • jeg spurte meg selv hva jeg virkelig ønsket

eksaminasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å eksaminere eller bli eksaminert;
Eksempel
  • eksaminasjon av den tiltalte;
  • den muntlige eksaminasjonen varer i om lag 20 minutter

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

  1. oppfange lyd;
    sanse med hørselen
    Eksempel
    • høre godt;
    • høre stemmen hennes;
    • høre en fjern lyd;
    • høre noens skritt;
    • hørte jeg feil?
    • høre en bil komme
  2. få vite;
    få greie på, bli fortalt
    Eksempel
    • jeg hører dere skal til Spania?
    • hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
    • der kan du høre;
    • jeg ringte for å høre om toget var i rute;
    • har du hørt nyheten?
  3. høre med full oppmerksomhet;
    lytte til
    Eksempel
    • høre på radio;
    • høre på musikk;
    • sitte og høre på en historie;
    • hør hva jeg sier!
    • nei, hør nå her!
  4. innrette seg etter noens råd eller henstilling
    Eksempel
    • når skal dere høre?
    • jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
  5. spørre ut nøye;
    Eksempel
    • høre elevene i leksene
  6. i jus: la noen få formidle sin side av saken;
    jamfør høring (1
    Eksempel
    • høre begge parter i rettssaken;
    • mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

  • dertil hørende
    som hører til;
    som følger med
    • høytid med dertil hørende feiring
  • høre etter
    lytte oppmerksomt
    • høre etter når noen snakker
  • høre fra
    bli kontaktet av;
    få beskjed av
    • vente å høre fra noen;
    • jeg har ikke hørt fra noen
  • høre hjemme
    • ha sitt hjem, hjemsted; høre til
      • bandet hører hjemme i Oslo
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
      • det hører ingen steder hjemme
  • høre innom
    stikke innom
  • høre innunder
    være underlagt
    • området hører inn under politiets ansvar
  • høre med
    være knyttet til;
    være viktig å ha med
    • litt vin hører med;
    • det hører med til historien at det bare var et uhell
  • høre noe til
    høre nytt eller tale om noen
    • hører du noe til datteren din?
  • høre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har jeg aldri hørt om;
    • det var det første jeg hørte om saken
  • høre sammen
    danne en helhet;
    passe sammen
    • høre sammen med noen;
    • jakka hører sammen med buksa
  • høre til
    • være en del av;
      tilhøre (2)
      • brødet hører til måltidet;
      • det hører framtiden til;
      • det hører til alderen
    • passe inn
      • ha et sted å høre til;
      • jeg hører ikke til i det miljøet
  • la høre fra seg
    si ifra, gi beskjed;
    gi lyd fra seg
    • de har ikke latt høre fra seg på en stund
  • la seg høre
    gå an
    • det lar seg høre

avhøre

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • bli avhørt av politiet;
  • hun skal avhøres i dag

forhøre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørre ut, eksaminere
Eksempel
  • forhøre en mistenkt

Faste uttrykk

  • forhøre seg
    spørre seg for;
    skaffe seg greie på
    • forhøre seg om Munch-maleriet;
    • forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet

overhøre

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i betydningen ‘komme til å høre’ av engelsk overhear

Betydning og bruk

  1. ikke høre, late som en ikke hører
    Eksempel
    • jeg bare overhørte skrytet hans
  2. komme til å høre
    Eksempel
    • overhøre en samtale
  3. spørre noen ut med tanke på å finne ut hvilken kunnskap hen har;
    forhøre, eksaminere
    Eksempel
    • presten overhørte konfirmantene

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

Nynorskordboka 6 oppslagsord

eksaminere

eksaminera

verb

Opphav

frå latin ‘granske’

Tyding og bruk

  1. stille spørsmål eller gje oppgåver ved munnleg eller praktisk eksamen;
    Døme
    • eksaminere nokon i norsk
  2. spørje ut nøye;
    Døme
    • han vart eksaminert om alt han hadde gjort;
    • forsvararane eksaminerte henne grundig

eksaminasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å eksaminere eller bli eksaminert;
Døme
  • munnleg eksaminasjon;
  • eksaminasjon av vitne

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

  1. oppfatte lyd;
    sanse med høyrsla
    Døme
    • høyre dårleg;
    • høyre ein lyd;
    • høyre ein stemme;
    • høyre naboen kome;
    • høyre kva ein seier
  2. få vite, bli fortalt;
    frette, røyne
    Døme
    • høyre nytt;
    • eg høyrer du har kjøpt bil;
    • har du høyrt maken!
    • der kan du høyre;
    • eg skal høyre om toget er i rute
  3. høyre med full merksemd;
    Døme
    • høyre på radio;
    • høyre på musikk;
    • sitje og høyre på ei historie;
    • høyr kva eg seier!
    • nei, høyr no her!
  4. innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
    Døme
    • når skal de høyre?
    • eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
  5. spørje ut;
    Døme
    • bli høyrd i leksa
  6. i jus: la nokon få formidle si side av saka;
    jamfør høyring
    Døme
    • høyre båe partar i rettssaka;
    • mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

  • høyre etter
    lyde etter;
    lytte merksamt
    • høyre etter når nokon snakkar
  • høyre frå
    bli kontakta av;
    få bod frå
    • vente på å høyre frå nokon;
    • eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
  • høyre heime
    • ha opphavet sitt eller heimstaden sin
      • deltakarane høyrer heime i Fyresdal
    • ha plassen sin;
      passe inn
      • låta høyrer heime i rocken;
      • det høyrer ingen stad heime
  • høyre hit
    ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
    • av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
  • høyre inn under
    bli omfatta av, bli rekna til
    • området høyrer inn under ansvaret til politiet
  • høyre innom
    ta ein tur innom
  • høyre med
    vere knytt til;
    vere viktig å ha med
    • litt vin høyrer med;
    • det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
  • høyre noko til
    høyre nytt eller tale om einkvan
    • høyrer du noko til sonen din?
  • høyre om
    få vite om;
    erfare (2)
    • det har eg aldri høyrt om;
    • det var det første eg høyrde om saka
  • høyre saman
    danne ein heilskap;
    passe saman
    • høyre saman med nokon;
    • jakka høyrer saman med buksa
  • høyre til
    • vere ått av;
      vere del av, bli rekna med til;
      tilhøyre
      • brødet høyrer til måltidet;
      • det høyrer framtida til;
      • det høyrer til alderen
    • passe inn, i hop
      • ha ein stad å høyre til;
      • eg høyrer ikkje til i det miljøet
  • la høyre frå seg
    seie ifrå, gje beskjed;
    gje lyd frå seg
    • ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

spørje

spørja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja; av spor (1

Tyding og bruk

  1. vende seg til for å få svar på noko;
    frege, forhøyre (seg)
    Døme
    • «kjem du snart heim?» spurde mora;
    • spørje etter noko(n);
    • spørje faren om lov;
    • du spør og grev om alle ting
    • i retorisk spørsmål, som framheving
      • spør om eg vart glad!
    • eksaminere
      • bli spurd om 1814;
      • om 30 år er det ingen som spør kven du varingen som bryr seg om;
      • få spurt opp nokon;
      • spørje nokon til råds;
      • spørje nokon ut om noko(n);
      • spørje seg for, fram, føre;
      • spørje seg fri frå skulen
    • i presens partisipp: som uttrykkjer spørsmål
      • eit spørjande blikk;
      • ei spørjande hovudsetning;
      • spørjande pronomen;
      • sjå spørjande på nokon
  2. få vite, høyre om;
    Døme
    • spørje nytt;
    • ho vart aldri spurd meiringen høyrde noko meir til henne

Faste uttrykk

  • spørje seg sjølv
    fundere på sjølv;
    grunde på
    • eg spurde meg sjølv om kva eg eigenleg ville studere

forhøyre

forhøyra

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;
spørje ut, eksaminere
Døme
  • forhøyre ein mistenkt

Faste uttrykk

  • forhøyre seg
    spørje seg for;
    skaffe seg greie på
    • forhøyre seg om kva tid toget går

overhøyre

overhøyra

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i tydinga ‘kome til å høyre’ av engelsk overhear

Tyding og bruk

  1. låst som ein ikkje høyrer;
    ikkje høyre
    Døme
    • overhøyre skrytet hennar
  2. kome til å høyre
    Døme
    • overhøyre ei samtale
  3. spørje nokon ut med tanke på å finne ut kva kunnskap hen har;
    forhøyre, eksaminere
    Døme
    • presten overhøyrde konfirmantane