Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 8 oppslagsord

eksaminere

verb

Opphav

fra latin ‘granske’

Betydning og bruk

stille spørsmål eller gi oppgaver ved muntlig eller praktisk eksamen;
prøve (2, 1)
Eksempel
- eksaminere noen i norsk
spørre ut nøye;
forhøre
Eksempel
- eksaminere vitnene;
- bli eksaminert om alt som hadde foregått

Artikkelside

overhøre

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i betydningen ‘komme til å høre’ av engelsk overhear

Betydning og bruk

ikke høre, late som en ikke hører
Eksempel
- jeg bare overhørte skrytet hans
komme til å høre
Eksempel
- overhøre en samtale
spørre noen ut med tanke på å finne ut hvilken kunnskap hen har;
forhøre, eksaminere
Eksempel
- presten overhørte konfirmantene

Artikkelside

høre

verb

Opphav

norrønt heyra

Betydning og bruk

oppfange lyd;
sanse med hørselen
Eksempel
- høre godt;
- høre stemmen hennes;
- høre en fjern lyd;
- høre noens skritt;
- hørte jeg feil?
- høre en bil komme
få vite;
få greie på, bli fortalt
Eksempel
- jeg hører dere skal til Spania?
- hun hørte på stemmen min at jeg var nervøs;
- der kan du høre;
- jeg ringte for å høre om toget var i rute;
- har du hørt nyheten?
høre med full oppmerksomhet;
lytte til
Eksempel
- høre på radio;
- høre på musikk;
- sitte og høre på en historie;
- hør hva jeg sier!
- nei, hør nå her!
innrette seg etter noens råd eller henstilling
Eksempel
- når skal dere høre?
- jeg har prøvd å snakke til ham, men han vil ikke høre
spørre ut nøye;
eksaminere (2)
Eksempel
- høre elevene i leksene
i jus: la noen få formidle sin side av saken;
jamfør høring (1
Eksempel
- høre begge parter i rettssaken;
- mange instanser ble hørt i forbindelse med utredningen

Faste uttrykk

dertil hørende
som hører til;
som følger med
høytid med dertil hørende feiring
høre etter
lytte oppmerksomt
høre etter når noen snakker
høre fra
bli kontaktet av;
få beskjed av
vente å høre fra noen;
jeg har ikke hørt fra noen
høre hjemme
- ha sitt hjem, hjemsted; høre til
  bandet hører hjemme i Oslo
- ha plassen sin;
  passe inn
  oppførsel som ikke hører hjemme noen steder;
  det hører ingen steder hjemme
høre innom
stikke innom
høre innunder
være underlagt
området hører inn under politiets ansvar
høre med
være knyttet til;
være viktig å ha med
litt vin hører med;
det hører med til historien at det bare var et uhell
høre noe til
høre nytt eller tale om noen
hører du noe til datteren din?
høre om
få vite om;
erfare (2)
det har jeg aldri hørt om;
det var det første jeg hørte om saken
høre sammen
danne en helhet;
passe sammen
høre sammen med noen;
jakka hører sammen med buksa
høre til
- være en del av;
  tilhøre (1)
  brødet hører til måltidet;
  det hører framtiden til;
  det hører til alderen
- passe inn
  ha et sted å høre til;
  jeg hører ikke til i det miljøet
la høre fra seg
si ifra, gi beskjed;
gi lyd fra seg
de har ikke latt høre fra seg på en stund
la seg høre
gå an
det lar seg høre

Artikkelside

spørre

verb

Opphav

norrønt spyrja, av spor

Betydning og bruk

tiltale, henvende seg til for å få svar på noe
Eksempel
- hvordan vet du det, om jeg tør spørre?
- skrive og spørre om noe;
- guttungen spurte og grov om all ting;
- om 30 år er det ingen som spør hvem du var – ingen som bryr seg om;
- jeg spør ikke noen om lov;
- få spurt opp noe(n);
- spørre seg for;
- spørre om veien;
- spørre en ut om noe;
- spørre etter en;
- spørre noen til råds
- eksaminere
  bli spurt om 1814
- som adjektiv i presens partisipp: som uttrykker spørsmål
  spørrende pronomen;
  en spørrende hovedsetning;
  et spørrende blikk
- som adverb:
  se spørrende på en
- brukt for å understreke noe:
  spør om jeg ble glad
få vite
Eksempel
- spørre nytt;
- han ble aldri spurt siden – ingen hørte mer til ham

Faste uttrykk

det spørs
det er tvilsomt, det kommer an på
det spørs om pengene rekker til
spørre seg selv
overveie, grunne på

Artikkelside

forhøre

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (

Betydning og bruk

ta opp politiforklaring eller forklaring i retten av;

spørre ut, eksaminere

Eksempel

forhøre en mistenkt

Faste uttrykk

forhøre seg
spørre seg for;
skaffe seg greie på
forhøre seg om Munch-maleriet;
forhøre seg med it-avdelingen om det nye systemet

Artikkelside

-ere

verb

Opphav

jamfør norrønt -era, lavtysk -eren, tysk -ieren; fransk -er og latin -are, -ere

Betydning og bruk

etterledd i infinitiv av verb med fransk, latinsk eller germansk opprinnelse;

i ord som eksaminere, kollidere og vurdere

Artikkelside

eksaminasjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å eksaminere eller bli eksaminert;

utspørring

Eksempel

eksaminasjon av den tiltalte;
den muntlige eksaminasjonen varer i om lag 20 minutter

Artikkelside

avhøre

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

forhøre, eksaminere

Eksempel

bli avhørt av politiet;
hun skal avhøres i dag

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

eksaminere

eksaminera

verb

Opphav

frå latin ‘granske’

Tyding og bruk

stille spørsmål eller gje oppgåver ved munnleg eller praktisk eksamen;
prøve (2, 1)
Døme
- eksaminere nokon i norsk
spørje ut nøye;
forhøyre
Døme
- han vart eksaminert om alt han hadde gjort;
- forsvararane eksaminerte henne grundig

Artikkelside

overhøyre

overhøyra

verb

Opphav

jamfør tysk überhören; i tydinga ‘kome til å høyre’ av engelsk overhear

Tyding og bruk

låst som ein ikkje høyrer;
ikkje høyre
Døme
- overhøyre skrytet hennar
kome til å høyre
Døme
- overhøyre ei samtale
spørje nokon ut med tanke på å finne ut kva kunnskap hen har;
forhøyre, eksaminere
Døme
- presten overhøyrde konfirmantane

Artikkelside

høyre

høyra

verb

Opphav

norrønt heyra

Tyding og bruk

oppfatte lyd;
sanse med høyrsla
Døme
- høyre dårleg;
- høyre ein lyd;
- høyre ein stemme;
- høyre naboen kome;
- høyre kva ein seier
få vite, bli fortalt;
frette, røyne
Døme
- høyre nytt;
- eg høyrer du har kjøpt bil;
- har du høyrt maken!
- der kan du høyre;
- eg skal høyre om toget er i rute
høyre med full merksemd;
lytte (2)
Døme
- høyre på radio;
- høyre på musikk;
- sitje og høyre på ei historie;
- høyr kva eg seier!
- nei, høyr no her!
innrette seg etter rådet eller oppfordringa til nokon
Døme
- når skal de høyre?
- eg har prøvd å snakke til henne, men ho vil ikkje høyre
spørje ut;
eksaminere
Døme
- bli høyrd i leksa
i jus: la nokon få formidle si side av saka;
jamfør høyring
Døme
- høyre båe partar i rettssaka;
- mange instansar vart høyrde i samband med utgreiinga

Faste uttrykk

høyre etter
lyde etter;
lytte merksamt
høyre etter når nokon snakkar
høyre frå
bli kontakta av;
få bod frå
vente på å høyre frå nokon;
eg høyrde frå dei for nokre dagar sidan
høyre heime
- ha opphavet sitt eller heimstaden sin
  deltakarane høyrer heime i Fyresdal
- ha plassen sin;
  passe inn
  låta høyrer heime i rocken;
  det høyrer ingen stad heime
høyre hit
ha rette plassen sin her, i denne samanhengen
av forfattarar som høyrer hit, kan ein nemne Undset
høyre inn under
bli omfatta av, bli rekna til
området høyrer inn under ansvaret til politiet
høyre innom
ta ein tur innom
høyre med
vere knytt til;
vere viktig å ha med
litt vin høyrer med;
det høyrer med til historia at det berre var eit uhell
høyre noko til
høyre nytt eller tale om einkvan
høyrer du noko til sonen din?
høyre om
få vite om;
erfare (2)
det har eg aldri høyrt om;
det var det første eg høyrde om saka
høyre saman
danne ein heilskap;
passe saman
høyre saman med nokon;
jakka høyrer saman med buksa
høyre til
- vere ått av;
  vere del av, bli rekna med til;
  tilhøyre
  brødet høyrer til måltidet;
  det høyrer framtida til;
  det høyrer til alderen
- passe inn, i hop
  ha ein stad å høyre til;
  eg høyrer ikkje til i det miljøet
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund

Artikkelside

spørje

spørja

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spyrja; av spor (

Tyding og bruk

vende seg til for å få svar på noko;
frege, forhøyre (seg)
Døme
- «kjem du snart heim?» spurde mora;
- spørje etter noko(n);
- spørje faren om lov;
- du spør og grev om alle ting
- i retorisk spørsmål, som framheving
  spør om eg vart glad!
- eksaminere
  bli spurd om 1814;
  om 30 år er det ingen som spør kven du var – ingen som bryr seg om;
  få spurt opp nokon;
  spørje nokon til råds;
  spørje nokon ut om noko(n);
  spørje seg for, fram, føre;
  spørje seg fri frå skulen
- i presens partisipp: som uttrykkjer spørsmål
  eit spørjande blikk;
  ei spørjande hovudsetning;
  spørjande pronomen;
  sjå spørjande på nokon
få vite, høyre om;
frette
Døme
- spørje nytt;
- ho vart aldri spurd meir – ingen høyrde noko meir til henne