Bokmålsordboka
avhøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å avhøre | avhører | avhørte | har avhørt | avhør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| avhørt + substantiv | avhørt + substantiv | den/det avhørte + substantiv | avhørte + substantiv | avhørende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- bli avhørt av politiet;
- hun skal avhøres i dag