Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
23758 treff
Bokmålsordboka
11157
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Opphav
av
det
(
2
II)
Betydning og bruk
3.
person
entall
nøytrum
;
jamfør
han
,
hun
(
2
II)
,
den
(
1
I)
og
de
(
1
I)
Eksempel
huset står som
det
stod
;
hent bildet og vis
det
til bestemor
;
rommet og
dets
utstrekning
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
nøytrum
av
sá
‘den’
Betydning og bruk
3.
person
entall
nøytrum
, trykksterkt
;
jamfør
den
(
2
II)
,
de
(
2
II)
Eksempel
havregryn og vann,
det
var alt vi hadde
;
det
huset kjøper vi!
hva er
det
for noe?
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
som formelt subjekt:
Eksempel
det
hele begynte i 1982
;
det
er viktig å kjenne instruksene
;
det
er lov å prøve seg
;
det
er stoler på dekk
;
det
går bra
;
det
gjør vondt
;
det
dages, lysner
;
det
regner, snør, blåser, brenner
som predikativ:
Eksempel
Er hun syk?' - ‘Ja, hun er
det
'
som formelt objekt:
Eksempel
det
skal du få meg til å tro!
gjøre
det
forbi
;
ha
det
med å klage
;
ta
det
med ro
;
gjøre
det
godt, dårlig
;
har du
det
bra?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Betydning og bruk
foranstilt bestemt art (av
det
(
2
II)
)
nøytrum
entall
;
jamfør
den
(
3
III)
,
de
(
3
III)
Eksempel
i
det
Herrens år
–
etter
tysk
;
med
det
første, samme
;
ikke
det
grann
;
det
beste av alt
;
i
det
lengste
;
prøve med
det
gode
Faste uttrykk
ligge på det siste
ligge for døden
Artikkelside
anlegg
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
Anlage
‘det å legge på’
Betydning og bruk
virksomhet med bygging i større omfang, for eksempel industri- og kraftutbygging og bygging av veier og jernbaner
Eksempel
arbeide på
anlegg
noe som er bygd, reist, satt opp med et visst formål
Eksempel
det elektriske
anlegget
i huset
;
anlegget for gjenvinning
som etterledd i ord som
alpinanlegg
høytaleranlegg
sanitæranlegg
hage
(
1
I)
,
beplantning
Eksempel
parker og grønne anlegg
som etterledd i ord som
grøntanlegg
parkanlegg
det å legge et skytevåpen i stilling
;
støtte som et skytevåpen hviler på
Eksempel
skyte med
anlegg
spire, kime til utvikling
;
talent
(
2
II
, 1)
Eksempel
naturlige
anlegg
;
ha medfødte
anlegg
for noe
;
ha gode
anlegg
for språk
Artikkelside
gjø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gjø
(
3
III)
Eksempel
sette i et gjø
Artikkelside
tømring
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å tømre
Artikkelside
arvefall
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
fall
(
2
II)
Betydning og bruk
det at en arv går over til arvingene når
arvelater
dør
Artikkelside
troskyldighet
,
truskyldighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
Eksempel
gjøre noe i all
troskyldighet
–
uten å vite
eller
tenke over at det er galt
Artikkelside
troverdighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være troverdig
Eksempel
historiens troverdighet
;
media er avhengig av troverdighet hos publikum
Artikkelside
Nynorskordboka
12601
oppslagsord
det
1
I
pronomen
Vis bøying
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
han
,
ho
(
2
II)
og
dei
(
2
II)
Døme
huset står som det stod
;
ho las feil, men merka det ikkje
Artikkelside
det
2
II
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
þat, þet
,
n
av
sá
‘den’
Tyding og bruk
3.
person
eintal
inkjekjønn;
jamfør
den
(
1
I)
og og
dei
(
1
I)
Døme
sjå det (huset
) (
der)
;
korleis det?
det var verre, det
;
rop, og det høgt!
reise sin veg, det går ikkje
;
det å leve
;
det at ein kjem for seint, kan vere grunn nok
;
1,80 og vel så det
;
du kan kome hit for det
–
likevel
som relativ
det ein har lova, får ein halde
Artikkelside
det
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
Tyding og bruk
formelt
subjekt
eller
objekt:
Døme
det regnar, angar, brenn, er mørkt, gjer vondt, går bra, monar, tek tid
;
ha det bra
;
ta det med ro
;
korleis står det til?
ha det med å klage
førebels
subjekt
:
Døme
det kom ein bil
;
det var mange som prøvde seg
ettersett:
kva er det?
Artikkelside
det
4
IV
determinativ
demonstrativ
Opphav
av
det
(
2
II)
;
jamfør
den
(
2
II)
og
dei
(
3
III)
Tyding og bruk
i inkjekjønn
eintal
:
Døme
det store huset
;
det meste
;
(i) det heile
;
ho gjekk på det beste ho vann
;
ikkje det bøss, slag
;
liggje på det siste
;
med det første, det same
Artikkelside
kunngjering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
kunngjere
(offentleg) melding, lysing
eller liknande
Døme
kome med ei
kunngjering
Artikkelside
bestå
verb
Vis bøying
Uttale
beståˊ
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
få godkjent resultat på
;
stå
(
3
III
, 14)
;
klare
(
3
III
, 1)
,
greie
(
3
III
, 2)
Døme
bestå eksamen
;
du bestod prøva med glans
brukt som substantiv:
få bestått på oppgåva
halde ut
;
halde seg
;
stå ved lag
;
eksistere
,
overleve
Døme
så lenge verda består
;
eit arbeid som vil bestå lenge
brukt som adjektiv:
det beståande samfunnet
;
forsvare det beståande systemet
Faste uttrykk
bestå av
vere samansett av
vatn består av hydrogen og oksygen
;
styret består hovudsakleg av kvinner
bestå i
liggje i, gå ut på
taktikken består i å handle varsamt
;
utfordringa består i å føreslå gode løysingar
beståande av
som er sett saman av
universitetet, beståande av fire fakultet
;
ei regjering beståande av dei borgerlege partia
Artikkelside
ofte
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
opt
Tyding og bruk
mange gonger
;
til vanleg
;
hyppig
,
stadig
(2)
,
tidt
Døme
dei møtest ofte
;
han syklar oftare til jobb om sommaren
Faste uttrykk
som oftast
som regel
det går som oftast bra til slutt
tidt og ofte
heile tida
;
stadig vekk
(1)
;
støtt og stadig
han kjem
tidt
og ofte innom
Artikkelside
reparering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
reparere
Tyding og bruk
det å utbetre noko
Døme
gjere enkel reparering
det å drikke for å døyve bakrus
Døme
dagar med bakfyll og reparering
Artikkelside
resignering
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Uttale
reˊsignering
Opphav
av
resignere
(
2
II)
Tyding og bruk
det å fornye ei avtale
Døme
klubben har sikra seg ei resignering av ein av spelarane
Artikkelside
resonnering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
resonnere
Tyding og bruk
det å tenkje over noko
Døme
resonnering om aktuelle spørsmål
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 1261
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100