Nynorskordboka
kunngjering
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei kunngjering | kunngjeringa | kunngjeringar | kunngjeringane |
Tyding og bruk
- det å kunngjere
- (offentleg) melding, lysing eller liknande
Døme
- kome med ei kunngjering