Avansert søk

64 treff

Bokmålsordboka 28 oppslagsord

bok 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bøk , opprinnelig ‘beskrevet bøketretavle’

Betydning og bruk

  1. sammenheftede eller innbunde ark med tekst og/eller bilder på
    Eksempel
    • lese en bok;
    • bla i boka;
    • hun har skrevet bøker for barn
  2. særlig om eldre skrifter: hver av de delene et større bokverk er delt inn i
    Eksempel
    • Det gamle testamente består av 39 bøker
  3. heftede eller innbundne blader til å skrive eller tegne på
    Eksempel
    • notere i en bok
  4. noe som ligner en bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • en lukket bok
    noe som er ukjent eller uforståelig
    • det er en lukket bok for meg
  • ha penger på bok
    ha penger i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som en åpen bok
    gjennomskue, skjønne
    • han kunne lese henne som en åpen bok

bøk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bók; samme opprinnelse som bok (1

Betydning og bruk

  1. tre med glatt, grå bark og ellipseformede blad i bøkefamilien;
    Fagus
    Eksempel
    • på tunet står det en gammel bøk
  2. ved eller emne av bøk (1)
    Eksempel
    • møblene er laget av bøk

proletarforfatter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forfatter som henter stoff til bøkene sine fra arbeidermiljø

mosebok

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Moses

Betydning og bruk

hver av de fem første bøkene i Det gamle testamente i Bibelen
Eksempel
  • historien om Adam og Eva i første Mosebok;
  • en tanke som stammer fra mosebøkene

lesesirkel

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som leser de samme bøkene og møtes for å diskutere dem;
  2. gruppe av personer som kjøper bøker og leser dem på rundgang;

lesering

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. gruppe av personer som leser de samme bøkene og møtes for å diskutere dem;
  2. gruppe av personer som kjøper bøker og leser dem på rundgang;

levere

verb

Opphav

gjennom lavtysk levereren og fransk livrer; fra latin liberare ‘gjøre fri’, av liber ‘fri’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • levere varer hver onsdag;
    • jeg leverte henne brevet personlig;
    • bøkene må leveres på biblioteket senest tirsdag
  2. Eksempel
    • turbinen leverer elektrisk kraft;
    • de har levert en verdifull innsats;
    • artisten leverte på konserten
  3. legge fram
    Eksempel
    • kan du levere bevis for denne påstanden?

Faste uttrykk

  • levere varene
    yte det som er lovet eller forventet
    • pianisten leverte varene på hver eneste konsert

lukke 2

verb

Opphav

fra dansk; jamfør norrønt lykja og norrønt lúka

Betydning og bruk

  1. ha igjen;
    motsatt åpne
    Eksempel
    • kan du lukke vinduet?
    • jeg glemte å lukke igjen døra;
    • de hadde pakket så mye at det var vanskelig å lukke kofferten;
    • hun lukket bøkene for kvelden
  2. Eksempel
    • butikken lukker klokka 17;
    • han har lukket seg inne i seg selv
  3. brukt som adjektiv: stengt
    Eksempel
    • en lukket dør;
    • hun er en veldig lukket person;
    • saken ble diskutert i et lukket møte;
    • han er med i en lukket gruppe

Faste uttrykk

  • for lukkede dører
    uten adgang for publikum
    • møtet gikk for lukkede dører
  • lukke munnen på
    få til å tie
    • resultatene lukket munnen på kritikerne
  • lukke opp
    åpne
    • vil du lukke opp for meg?
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • lukke øynene for
    late som en ikke ser eller merker (noe)
    • lukke øynene for problemene
  • lukket ansikt
    ansikt som ikke røper noe;
    mørkt eller uttrykksløst ansikt
  • lukket avdeling
    del av psykiatrisk sykehus der dørene er låst, slik at pasientene ikke kan gå ut uten tilsyn
  • lukket bil
    bil med fast tak;
    til forskjell fra kabriolet (1)
  • lukket land
    • land en ikke fritt kan reise til
    • fagområde en ikke forstår
      • moderne malerkunst er et lukket land for meg
  • lukket studium
    studium med begrenset opptak

magasin

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk ‘lagerhus’

Betydning og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Eksempel
    • på biblioteket står de mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamler for eksempel for vann eller varme;
    Eksempel
    • regnet fylte opp magasinene til kraftverket
  3. rom til patroner på visse håndskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelinger
  5. Eksempel
    • et magasin for kirke og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med et visst emneområde

låner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. person som låner noe hos en annen;
    Eksempel
    • lånerne får purrebrev når de har hatt bøkene for lenge
  2. person som låner ut noe;
    jamfør pantelåner

Nynorskordboka 36 oppslagsord

bok 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bøk , opphavleg ‘tavle av bøketre med runer på’

Tyding og bruk

  1. samanhefta eller innbundne ark med tekst og/eller bilete på
    Døme
    • lese ei bok;
    • bla i boka;
    • ho har gjeve ut fleire bøker
  2. særleg om eldre skrifter: kvar av dei bolkane eit større bokverk er delt inn i
    Døme
    • det er 39 bøker i Det gamle testamentet
  3. hefta eller innbundne blad til å skrive eller teikne på
    Døme
    • teikne i ei bok
  4. noko som liknar ei bok (1, 1)

Faste uttrykk

  • bøkenes bok
    Bibelen
  • ei lukka bok
    noko som er ukjent eller uforståeleg
    • dei åra er ei lukka bok
  • ha hug til boka
    ha leselyst
  • ha pengar på bok
    ha pengar i banken
  • handle på bok
    kjøpe på kreditt
  • lese som ei open bok
    gjennomskode, skjøne
    • eg las henne som ei open bok

bok 2, bok 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bók; same opphav som bok (1

Tyding og bruk

  1. tre med gråleg stamme;
    slekt i bøkefamilien;
    Fagus
  2. ved eller emne av bok (2, 1)

mosebok

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Moses

Tyding og bruk

kvar av dei fem første bøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
Døme
  • søndagens tekst er frå første Mosebok;
  • ho hadde lese alle mosebøkene

plassere

plassera

verb

Opphav

av fransk place ‘stad’

Tyding og bruk

  1. setje eller leggje noko på ein stad;
    gje noko ein plass;
    gjere av
    Døme
    • plassere bøkene i bokhylla;
    • han plasserte seg i hjørnet av rommet;
    • ho plasserte skulda hos andre
  2. gje eller få plass i ei rekkjefølgje
    Døme
    • plassere seg som nummer tre i konkurransen
  3. kjenne att;
    identifisere
    Døme
    • eg kan ikkje plassere han
  4. Døme
    • plassere pengar i eigedom

for 6

preposisjon

Opphav

norrønt fyr, fyrir; jamfør føre (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • stå for døra;
    • stå for tur;
    • midt for nasen på dei;
    • stire fram for seg;
    • halde for nasen;
    • liggje for døden;
    • for bordenden;
    • ha for handa;
    • møte for retten;
    • bind for auga;
    • suse for øyra;
    • det svartna for auga
    • brukt som adverb
      • sjå seg for;
      • ta seg for
  2. i høve til
    Døme
    • aust for elva;
    • sør for Stad;
    • til side for målet;
    • til høgre for vindauget
  3. til støtte eller gagn for
    Døme
    • er du for eller imot?
    • eg er for å gå dit;
    • tale for noko;
    • streve for noko;
    • leve og ande for jobben;
    • til forsvar for freden;
    • svare for seg;
    • kan du vaske bordet for meg?
    • eg har rydda for deg
  4. med omsyn til;
    når det gjeld
    Døme
    • godt for helsa;
    • det er viktig for mora;
    • dette blir vanskeleg for meg;
    • det same gjeld for alle;
    • vere blind for farane;
    • til glede for dei;
    • gjere det lett for kvarandre;
    • for moro skuld;
    • gå tom for bensin;
    • passe seg for ulven;
    • ord for dagen
  5. med føremål om
    Døme
    • leggje seg for å kvile;
    • gå heim for å ete;
    • delta for å vinne;
    • dra til fjells for å gå på ski;
    • gå på skulen for å lære;
    • kjøpe kake for å feire;
    • ringje for å spørje om råd
  6. på grunn av
    Døme
    • vere kjend for bøkene sine;
    • få straff for noko;
    • ikkje sove for bråket;
    • kva græt du for?
  7. som er meint for, tiltenkt
    Døme
    • fysikk for grunnskulen;
    • politikk for folk flest;
    • stønad for sjuke;
    • tankar for ei anna tid
  8. sett ut ifrå, i relasjon til;
    med tanke på
    Døme
    • vere klok for alderen;
    • det er kaldt for årstida
  9. ved tildeling av eigenskap eller identitet;
    Døme
    • døype guten for Ola;
    • ta for god fisk;
    • gje seg ut for rikmann;
    • rekne for intelligent;
    • finne for godt å reise;
    • ha for vane;
    • for eksempel;
    • seie for visst
  10. i uttrykk for måte eller reiskap
    Døme
    • grave for hand;
    • jobbe for eiga maskin;
    • liggje for anker;
    • gå for full fart
  11. i uttrykk for tid
    Døme
    • for lenge sidan;
    • for to år sidan;
    • dei drog for to minutt sidan
  12. i uttrykk for rekkjefølgje
    Døme
    • for det første;
    • for tredje gong;
    • steg for steg;
    • time for time
  13. i uttrykk for pris eller vederlag;
    Døme
    • 100 kroner for jakka;
    • betale fleire tusen kroner for billetten;
    • det er dyrt for eit teppe;
    • ikkje for alt i verda
  14. mest i faste uttrykk: i staden for
    Døme
    • få steinar for brød;
    • rette bakar for smed;
    • få syn for segn
  15. i spørjesetningar
    Døme
    • kva for hus er dette?
    • kva for nokon?
    • kva for ein sykkel har du?
  16. i utrop:
    Døme
    • for eit vêr!
    • for ein triveleg person!
    • no kjem du her, for pokker!
    • for svarte svingande!
  17. brukt som adverb: altfor (1), i overkant
    Døme
    • kjøpe for mykje mat;
    • reint for gale;
    • halde seg for god til slikt;
    • ikkje vite for vel;
    • sove for lenge;
    • det er for seint no;
    • det kjem for få folk;
    • det er for langt å gå

Faste uttrykk

  • for det om
    fordi om, jamvel om
    • eg kan vel dra for det om du blir heime?
  • for det

konfiskasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør konfiskere

Tyding og bruk

Døme
  • konfiskasjon og makulering av bøkene

om 2

preposisjon

Opphav

norrønt um

Tyding og bruk

  1. omkring, rundt
    Døme
    • ha eit belte om livet;
    • ro om holmen;
    • sveipe om seg;
    • slå om seg;
    • båten kom om neset;
    • verne om noko
  2. over, gjennom, via
    Døme
    • leggje vegen om Hamar
  3. ved sida av
    Døme
    • side om side;
    • par om par
  4. med omsyn til, når det gjeld
    Døme
    • snakke om noko;
    • bli samde om noko;
    • trongt om plassen
  5. som er med på eller tek del i
    Døme
    • dei er mange om arbeidet
  6. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • om dagen;
    • om sommaren;
    • før om åra;
    • her om dagen;
    • om ei veke;
    • han er ikkje lenge om det
  7. brukt som adverb: i ring, rundt
    Døme
    • fare vidt om;
    • flakke om i landet;
    • bere om posten;
    • sjå seg om;
    • høyre seg om
  8. brukt som adverb: i ei anna lei;
    på ein ny måte
    Døme
    • leggje om;
    • sy om ein kjole;
    • skape seg om;
    • venstre om;
    • vende om

Faste uttrykk

  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • om einannan
    hulter til bulter;
    samanblanda
  • om gongen
    så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
    • kome to og to om gongen;
    • vere vald for fire år om gongen
  • om kvarandre
    hulter til bulter;
    samanblanda
    • bøkene står om kvarandre
  • om å gjere
    viktig
    • det er lite om å gjere
  • vere om seg
    brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
    • det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
  • år om anna
    eit og anna år
  • året om
    året rundt, heile året

om kvarandre

Tyding og bruk

hulter til bulter;
samanblanda;
Sjå: kvarandre, om
Døme
  • bøkene står om kvarandre

lesesirkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei;
  2. gruppe av personar som kjøper dei same bøkene og les dei etter tur;

lesering

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som les dei same bøkene og møtest for å diskutere dei;
  2. gruppe av personar som kjøper bøker og les dei etter tur;