Avansert søk

99 treff

Bokmålsordboka 43 oppslagsord

bru, bro

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt brú

Betydning og bruk

  1. byggverk som lager vei over en hindring, særlig over elv eller sund
    Eksempel
    • brua over elva
  2. Eksempel
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann festet i egne tenner
    Eksempel
    • sette inn en bru i overkjeven
  4. stilling med ryggsiden ned og kroppen i bue slik at bare hender og fotsåler er i kontakt med underlaget
    Eksempel
    • gå ned i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alle forbindelser;
    ikke ha retrettmulighet
  • bygge bru
    få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter
    • bygge bru over motsetningene i samfunnet

bruhvelv, brohvelv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bygge bru

Betydning og bruk

få i stand tilnærming mellom to parter med helt ulike standpunkter;
Se: bru, bygge
Eksempel
  • bygge bru over motsetningene i samfunnet

bruspenn, brospenn

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brukar, brokar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppbygning som overdelen av en bru hviler på;
jamfør kar (2, 2)

bruhode, brohode

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. ende på en bru (1)
  2. framskutt, militært støttepunkt som skal sikre videre framrykning for hovedstyrken
  3. i overført betydning: institusjon, bedrift eller person som knytter kontakter og sørger for ekspansjon av egne produkter

brubygging, brobygging

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å bygge bru (1)
    Eksempel
    • vei- og brubygging
  2. i overført betydning: det å være brubygger (2)
    Eksempel
    • kulturell brubygging

brygge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt bryggja; beslektet med bru

Betydning og bruk

  1. kai av treverk;
    Eksempel
    • hus ved sjøen med brygge;
    • da de kom ned på brygga, lå ferja der
  2. sjøhus (med brygge (1, 1) som det står på)
    Eksempel
    • bryggene i Trondheim

brupilar, bropilar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

brulegge, brolegge

verb

Opphav

av bru

Betydning og bruk

legge dekke av naturlig eller kunstig stein på gate, vei eller plass
Eksempel
  • brulegge gatene;
  • en brulagt vei

Nynorskordboka 56 oppslagsord

bru

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brú

Tyding og bruk

  1. byggverk som lagar veg over ei hindring, særleg over elvar eller sund
    Døme
    • brua over elva
  2. Døme
    • kapteinen står på brua
  3. kunstig tann som er festa i eigne tenner
    Døme
    • setje inn ei bru i underkjeven
  4. stilling med ryggsida ned og kroppen i boge slik at berre hender og fotsolar kjem ned på underlaget
    Døme
    • gå opp i bru;
    • stå i bru

Faste uttrykk

  • brenne alle bruer
    bryte alt samband;
    ikkje kunne vende om
  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane

brupilar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pilar under ei bru (1)

brukvelv

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

brun 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt brún; truleg samanheng med bru og bryggje (1

Tyding og bruk

  1. (framståande) kant, rand;
    jamfør augebrun
  2. kant mellom ei flate og eit hall nedanfor;
    jamfør bakkebrun

brubygging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å byggje bru (1)
    Døme
    • veg- og brubygging
  2. i overført tyding: det å vere brubyggjar (2)
    Døme
    • ta initiativ til brubygging og forsoning

bryggje 1, brygge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bryggja; samanheng med bru

Tyding og bruk

  1. kai av treverk;
    Døme
    • hus ved sjøen med bryggje;
    • ho måtte ned på bryggja da båten kom
  2. sjøhus (med bryggje (1, 1) som det står på)
    Døme
    • bryggjene i Trondheim

bruspenn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brukar 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppbygning som overdelen av ei bru kviler på;
jamfør kar (2, 2)

bruhovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. ende av ei bru (1)
  2. militært fotfeste til vidare framstøytar etter at ein styrke har brote seg gjennom ei fiendtleg forsvarslinje
  3. i overført tyding: institusjon, bedrift eller person som knyter kontaktar og syrgjer for ekspansjon for eigne produkt

ponticello

substantiv hankjønn

Uttale

pontiselˊlo, pontisjelˊlo; pontitsjelˊlo

Opphav

frå italiensk ‘lita bru’

Tyding og bruk

stol (5) på strykeinstrument