Avansert søk

15 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

betaling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Uttale

betaˊling

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • betaling for utført arbeid;
    • god, dårlig betaling;
    • han ropte som om han skulle hatt betaling for det
  2. det å betale eller bli betalt;
    innbetaling
    Eksempel
    • få henstand med betalingen;
    • drøye med betalingen

Faste uttrykk

  • ikke for gode ord og betaling
    ikke for noen pris

Nynorskordboka 14 oppslagsord

betaling

substantiv hokjønn

Uttale

betaˊling

Tyding og bruk

  1. godtgjersle (i pengar)
    Døme
    • få god betaling;
    • krevje betaling for arbeidet
  2. det å betale eller bli betalt
    Døme
    • det går smått med betalinga;
    • ta kontant betaling

restant

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

person som skuldar pengar eller er på etterskot med betalinga

respitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; same opphav som respekt

Tyding og bruk

utsetjing, frist
Døme
  • få respitt med betalinga

krangle

krangla

verb

Opphav

jamfør norrønt kranga ‘slepe seg fram’; i tyding 3 frå svensk

Tyding og bruk

  1. yppe til strid;
    lage bråk
    Døme
    • krangle og kjekle;
    • krangle om betalinga
  2. slite eller ta seg fram med møde
    Døme
    • krangle seg opp til huset
  3. ikkje verke eller fungere skikkeleg;
    Døme
    • motoren kranglar;
    • ryggen har begynt å krangle

luse

lusa

verb

Tyding og bruk

  1. reinske for lus;
  2. vere gjerrig;
    Døme
    • luse med betalinga
  3. dengje (eigenleg for å få vekk lus), banke;
    jamfør lusing

langdrag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å dra ut i tid;
Døme
  • det drog i langdrag med betalinga

Faste uttrykk

  • trekkje i langdrag
    bli utsett;
    ta lang tid
    • saka trekte i langdrag

knusle

knusla

verb

Opphav

av knuse med eldre tyding ‘knue, gni’

Tyding og bruk

vere gjerrig eller knipen
Døme
  • knusle med betalinga

etterskotsrente, etterskottsrente

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. rente (1, 3) på lån betalt ved slutten av ein termin (3)
  2. tilleggsrente ved for sein betaling rekna frå forfall og fram til betalinga;

rekning

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reikning; av rekne

Tyding og bruk

  1. det å rekne
    Døme
    • bokstavrekning;
    • handelsrekning;
    • opprekning;
    • vere flink i rekning;
    • etter gammal rekning
  2. spesifisert og summert oversyn over godtgjersle (med tillegg av ymse slag) som eit firma, ein institusjon eller ein person reknar seg for leverte varer og tenester;
    jamfør faktura og nota
    Døme
    • hotellrekning;
    • straumrekning;
    • betale rekninga;
    • for mi rekningi mitt namn (slik at eg er ansvarleg for betalinga);
    • det får stå for di (eiga) rekningdet har eg ikkje sagt; slik vil ikkje eg seie det;
    • gjere rekning utan vertsjå vert (1)
  3. Døme
    • gjere rekning medrekne med, gå ut frå;
    • ein strek i rekninganoko som går på tvers av planane; eit vonbrot

Faste uttrykk

  • halde rekning med
    følgje (nøye) med i

delbetaling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

del av ei større betaling;
Døme
  • splitte opp betalinga for ei vare i fleire delbetalingar;
  • kunden får rentefri delbetaling