Nynorskordboka
knusle
knusla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knuslaå knusle | knuslar | knusla | har knusla | knusl!knusla!knusle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knusla + substantiv | knusla + substantiv | den/det knusla + substantiv | knusla + substantiv | knuslande |
Opphav
av knuse med eldre tyding ‘knue, gni’Tyding og bruk
vere gjerrig eller knipen
Døme
- knusle med betalinga