Avansert søk

1119 treff

Bokmålsordboka 560 oppslagsord

barn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt barn; beslektet med bære (1

Betydning og bruk

  1. avkom i første ledd etter mennesker
    Eksempel
    • barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødt barn
    Eksempel
    • føde et velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikke er voksen;
    person som ikke har nådd myndighetsalder
    Eksempel
    • glede seg som et barn;
    • av barn og fulle folk får en høre sannheten;
    • filmen er forbudt for barn
  4. person i forhold til en tros- eller åndsretning
    Eksempel
    • Guds barn
  5. umoden, naiv person
    Eksempel
    • han er et stort barn

Faste uttrykk

  • barn av sin tid
    person formet av tiden han eller hun lever i
  • brent barn skyr ilden
    en unngår å gjøre samme feilen to ganger
  • gjøre med barn
    gjøre gravid
  • gå med barn
    være gravid
  • ikke mors beste barn
    person med tvilsom karakter
  • Israels barn
    jødene
  • kjært barn har mange navn
    samme sak eller fenomen kan ha flere betegnelser
  • like barn leker best
    folk som ligner hverandre, går best sammen
  • sette barn på
    gjøre gravid
  • sette barn til verden
    få barn;
    føde
  • være bare barnet
    være svært ung
  • være med barn
    være gravid

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; fra latin proles ‘avkom’, opprinnelig ‘person som bare gjør nytte ved å avle barn’

Betydning og bruk

  1. person som lever av å selge arbeidskraften sin;
    Eksempel
    • proletarer i alle land, foren dere!
  2. medlem av en samfunnsklasse som lever i fattigdom og elendighet

proper

adjektiv

Opphav

av fransk propre ‘særmerkt, fin, elegant’; fra latin egentlig ‘egen, særskilt, spesiell’

Betydning og bruk

pen og pyntelig;
grundig, ordentlig;
renslig
Eksempel
  • propert arbeid;
  • propre barn

Faste uttrykk

  • føre en proper neve
    være god til å bokse
  • føre en proper penn
    argumentere i skrift på en fin måte

ranke 3

substantiv ubøyelig

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rasehygiene

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrke visse arveegenskaper i en befolkning, blant annet ved å prøve å kontrollere hvem som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

raseblanding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å blande forskjellige dyreraser
  2. betegnelse basert på eldre teorier om rase (1, 2): det at mennesker fra ulike folkegrupper får barn sammen
    Eksempel
    • under apartheid i Sør-Afrika var raseblanding forbudt ved lov

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

kalle opp

Betydning og bruk

Se: kalle
  1. gi navn eller noe eller noen;
    oppkalle
    Eksempel
    • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
    • skolen er kalt opp etter forfatteren
  2. Eksempel
    • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

problembarn

substantiv intetkjønn

Opphav

etter engelsk problem child

Betydning og bruk

  1. vanskelig barn
  2. i overført betydning: noe eller noen som skaper problemer
    Eksempel
    • landet framstår som et problembarn i EU

plassering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av plassere

Betydning og bruk

  1. det å plassere noe eller noen et sted
    Eksempel
    • plassering av utstyr;
    • plassering av ansvar;
    • plassering av barn i institusjon
  2. sted der noe eller noen er eller kommer til å være
    Eksempel
    • geografisk plassering;
    • kulturhuset har fått den beste plasseringen i byen
  3. plass i en rekkefølge
    Eksempel
    • oppnå en god plassering i konkurransen
  4. Eksempel
    • plassering av penger

Nynorskordboka 559 oppslagsord

barn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt barn; samanheng med bere (3

Tyding og bruk

  1. avkom etter menneske i første leddet;
    unge
    Døme
    • få barn;
    • foreldre og barn
  2. nyfødd barn
    Døme
    • fø eit velskapt barn;
    • det står bra til med mor og barn
  3. person som ikkje er vaksen (1);
    person som ikkje har nådd myndigalder
    Døme
    • uskuldig som eit barn;
    • av barn og fulle folk får ein høyre sanninga;
    • filmen er ikkje tillaten for barn
  4. person i forhold til ei trus- eller åndsretning
    Døme
    • Guds barn
  5. umogen, naiv person
    Døme
    • han er eit stort barn

Faste uttrykk

  • barn av si tid
    person prega av tida han eller ho lever i
  • brent barn skyr elden
    ein unngår å gjere same feilen to gonger
  • gjere med barn
    gjere gravid
  • gå med barn
    vere gravid
  • ikkje mors beste barn
    person med tvilsam karakter
  • Israels barn
    jødane
  • kjært barn har mange namn
    same sak eller fenomen kan ha fleire nemningar
  • like barn leikar best
    folk som liknar kvarandre, går best saman
  • setje barn på
    gjere gravid
  • setje barn til verda
    få barn;
  • vere berre barnet
    vere svært ung
  • vere med barn
    vere gravid

barne

barna

verb

Opphav

norrønt barna; av barn

Tyding og bruk

  1. gjere gravid
  2. få, fø barn

oppsedar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som oppsedar nokon;
Døme
  • vere ein god lærar og oppsedar for barn og unge

oppsede

oppseda

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

lære barn og unge opp til å handle i tråd med normene i miljøet dei veks opp i;
Døme
  • oppsede barna til gagns menneske
  • brukt som adjektiv:
    • lærebøker med ein oppsedande verknad

proletar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin proles ‘avkom’, opphavleg ‘person som berre gjer nytte med å avle barn’

Tyding og bruk

  1. person som lever av å selje arbeidskrafta si;
    Døme
    • proletarar i alle land, gå saman!
  2. medlem av samfunnsklasse som lever i fattigdom;
    person som ikkje eig noko

raseblanding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande ulike dyrerasar
  2. nemning basert på eldre teoriar om rase (1, 2): det at menneske frå ulike folkegrupper får barn saman
    Døme
    • tidleg på 1900-talet var raseblanding sett som eit trugsmål mot folkehelsa

rasehygiene

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold (og basert på (nazistisk) raseideologi): tiltak for å styrkje visse arveeigenskapar i ei befolkning, mellom anna ved å prøve å kontrollere kven som får barn, og å hindre ekteskap mellom ulike folkegrupper;

ranke 3

substantiv ubøyeleg

Opphav

av rank

Faste uttrykk

  • ride ranke
    om barn: ri på kneet

rakke 3

rakka

verb

Opphav

frå lågtysk ‘feie, gjere skite arbeid’

Tyding og bruk

ta bort lort etter barn eller dyr
Døme
  • rakke etter grisen

Faste uttrykk

  • rakke ned på
    tale vondt om;
    kritisere sterkt
  • rakke til
    skitne til

fireårig

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som varer eller har vart i fire (1, 1) år;
    Døme
    • eit fireårig studium
  2. som er fire år gammal;
    Døme
    • fireårige barn