Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 30 oppslagsord

abstrakt 1

substantiv inkjekjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

substantivering av abstrakt (3

Tyding og bruk

  1. uhandgripeleg eller tenkt fenomen
    Døme
    • tenkje i abstrakt
  2. i språkvitskap: substantiv med abstrakt (3, 1) tyding;
    Døme
    • substantivet ‘kjærleik’ er eit abstrakt

abstrakt 2

substantiv inkjekjønn

Uttale

abstrakˊt

Opphav

av engelsk abstract

Tyding og bruk

abstrakt 3

adjektiv

Uttale

abstrakˊt

Opphav

av latin abstractus, perfektum partisipp av abstrahere

Tyding og bruk

  1. som er abstrahert;
    lausriven frå det sanselege, røynlege;
    uhandgripeleg, ulekamleg;
    Døme
    • abstrakt tenking;
    • abstrakte omgrep;
    • matematikk er ein abstrakt vitskap
  2. i språkvitskap: som nemner ein eigenskap, tilstand eller ei handling;
    Døme
    • ‘tanke’ og ‘gjerning’ er abstrakte substantiv

Faste uttrykk

pro-

prefiks

Opphav

frå latin og gresk; jamfør pro (1

Tyding og bruk

  1. prefiks (1) i ord som uttrykkjer ei (abstrakt) rørsle framover;
    til dømes i produsere, projisere og propell
  2. prefiks (1) i ord for at noko hender før noko anna;
    til dømes i proaktiv og prognose
  3. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at noko kjem i staden for noko anna;
    til dømes i prokonsul, pronomen og protese
  4. prefiks (1) i ord som uttrykkjer at nokon er venleg stemd mot eller på parti med nokon eller noko;
    til dømes i proamerikansk og prorussisk

tal

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tal

Tyding og bruk

  1. (abstrakt) eining ved rekning eller teljing, nytta som uttrykk for verdi
    Døme
    • eit stort (høgt) tal;
    • heile, rasjonale tal
  2. symbol eller teikn for tal (1)
    Døme
    • arabiske tal;
    • tala 3, 7 og 11
  3. Døme
    • talet på ulykker aukar;
    • fleire tusen i talet;
    • det er ikkje tal på deidei er tallause;
    • ha tal påha rekning med
  4. i samansetningar: liste, oppgåve over personar
  5. i grammatikk: kategori som skil mellom eintal, total, fleirtal og liknande;
    Døme
    • samsvarsbøying i person og tal

Faste uttrykk

  • raude tal
    tal som syner underskot i rekneskapen for ein driftsperiode
  • svarte tal
    tal som syner overskot i rekneskapen for ein driftsperiode

nonfigurativ

adjektiv

Opphav

av non-

Tyding og bruk

om kunst: som ikkje viser eller gjev att personar eller ting frå den synlege og konkrete røyndomen;
motsett figurativ
Døme
  • eit nonfigurativt måleri;
  • ein nonfigurativ skulptur

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;

idélære, idelære

substantiv hokjønn

Opphav

av idé i tydinga ‘abstrakt omgrep (i filosofi)'

Tyding og bruk

i filosofi: lære om ideane
Døme
  • Platons idélære

lande 1

landa

verb

Opphav

av land (1

Tyding og bruk

  1. kome ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
    Døme
    • ørna landa på hustaket;
    • flyet har landa;
    • lande på alle fire
  2. kome inn til land frå sjøen
    Døme
    • Leiv Eiriksson landa i Vinland
  3. i overført tyding: kome i normal sinnstilstand etter ei sterk oppleving
    Døme
    • sigeren var overveldande og eg har ikkje heilt landa enno
  4. i overført tyding: kome fram til (noko abstrakt);
    ende
    Døme
    • vi landa på framlegget frå komitéleiaren
  5. føre ned på bakken (eller vassoverflata) frå lufta
    Døme
    • det var for dårleg vêr til å lande helikopteret
  6. føre i land frå fartøy;
    Døme
    • lande fangstane i hamna
  7. i overført tyding: sikre seg;
    Døme
    • dei fekk til sist landa kontrakten

land 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt land

Tyding og bruk

  1. del av jordoverflata som ikkje er dekt av vatn
    Døme
    • tørt land;
    • båten la frå land;
    • dra båten på land;
    • ro til land;
    • inne ved land
  2. geografisk og politisk eining;
    rike, stat
    Døme
    • her i landet;
    • dei afrikanske landa;
    • rike land;
    • land og folk
  3. grisgrendt område;
    landsbygd;
    til skilnad frå by (1, 1)
    Døme
    • bu på landet;
    • flytte frå landet til byen;
    • gjensidig forståing mellom by og land
  4. dyrka jordstykke eller mark;
    jordeigedom
    Døme
    • dei busette seg og rydda nytt land
  5. jordbotn, grunn (1, 1);
    terreng, lende;
    område
    Døme
    • fruktbart land
  6. førestelt eller abstrakt stad eller tilstand
    Døme
    • barndomens land

Faste uttrykk

  • bryte/erobre/vinne nytt land
    gjere noko som ikkje er gjort før, til dømes innan kunst eller vitskap
  • den må du lenger ut på landet med
    dette får du meg ikkje til å tru
  • gudsord frå landet
    naiv, urøynd person
  • gå i land
    slutte som sjømann
  • gå på land
  • hale/dra i land
    få i stand til sist;
    berge
    • hale i land sigeren;
    • dei drog prosjektet i land
  • her til lands
    her i landet
  • i land
    • på landjorda
      • ta arbeid i land etter nokre år til sjøs
    • opp på eller inn til land
      • hoppe i land frå båten;
      • vrakgods som driv i land
  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
  • på land
    på landjorda
    • forsøpling både i havet og på land
  • ro seg i land
    kome seg ut av ein floke (ved å endre taktikk)
  • sjå land
    sjå enden på eit langvarig arbeid eller liknande
  • ta land
    om båt: nå stranda
  • til lands
    • inn til land;
      i land (2)
      • kome seg til lands
    • på landjorda;
      på land
      • trafikken til lands, til sjøs og i lufta
  • vite kvar landet ligg
    skjøne den aktuelle situasjonen