Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
20 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

nå 4

verb

Opphav

norrønt ná, beslektet med nær (2; jamfør nabo

Betydning og bruk

  1. komme fram til;
    rekke
    Eksempel
    • nå et mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå langt i verden;
    • nå fram til et nytt livssyn;
    • nå en høy alder;
    • så langt øyet når;
    • frakken når meg til anklene;
    • hun når dem ikke igjen;
    • nå fram med sine synspunkter
  2. få tak i
    Eksempel
    • kan du nå osten?
  3. komme i forbindelse med
    Eksempel
    • nå noen over telefon
  4. oppnå, greie
    Eksempel
    • han når målsettingen sin;
    • hun nådde så vidt å bli ferdig;
    • han nådde ikke opp ved valget
Artikkelside

mild

adjektiv

Opphav

norrønt mildr

Betydning og bruk

  1. som ikke er skarp eller sterk i smak, lukt eller opplevelse;
    behagelig;
    Eksempel
    • osten har en mild smak;
    • mild og hudvennlig såpe;
    • et mildt vaskemiddel som er skånsomt for gulvene;
    • et mildt lys
  2. med moderat kraft eller intensitet;
    Eksempel
    • en mild forkjølelse;
    • et mildt, men bestemt, press;
    • bivirkningene var ganske milde
    • brukt som adverb
      • for å si det mildt var forklaringen lite sannsynlig;
      • du ser mildt sagt trøtt ut
  3. godlynt, vennlig, varsom
    Eksempel
    • være mild i blikket;
    • en mild stemme;
    • bestefar ble straks mildere stemt da barnebarnet løp mot ham
  4. som ikke er svært streng;
    nådig, overbærende
    Eksempel
    • en mild dom;
    • de fikk mild kritikk;
    • et forsøk straffes mildere enn en fullbyrdet forbrytelse
  5. om vær og klima: som ikke er kaldt, men heller ikke særlig varmt
    Eksempel
    • mildt vær;
    • en mild vinter;
    • det er mildt i dag
  6. brukt i utrop
    Eksempel
    • du milde moses!
    • milde måne!
  7. gavmild, raus (2, 1), sjenerøs
    Eksempel
    • milde stiftelser

Faste uttrykk

  • milde gaver
    rause gaver (til veldedige formål)
    • milde gaver fra pengesterke velgjørere
Artikkelside

nøkkelost

substantiv hankjønn

Opphav

navn etter to nøkler i byvåpenet til byen Leiden i Nederland, kjent for osten sin

Betydning og bruk

fast, hvit ost krydret med spisskarve og nellik
Artikkelside

svette 2

verb

Betydning og bruk

  1. skille ut svette (1
    Eksempel
    • svette i varmen;
    • svette ut;
    • sitte og svette over leksene
  2. skille ut annen væske
    Eksempel
    • osten svetter i varmen;
    • trærne svettet kvae
Artikkelside

edamer

substantiv hankjønn

Opphav

etter navnet til den nederlandske byen Edam, der osten først ble laget

Betydning og bruk

Eksempel
  • langtidslagret edamer
Artikkelside

agurk

substantiv hankjønn

Uttale

agurˊk

Opphav

gjennom tysk eller nederlandsk, fra slavisk; av gresk angourion ‘vannmelon’

Betydning og bruk

  1. (plante av) art i gresskarfamilien;
    Cucumis sativus
  2. frukt av agurk (1)
    Eksempel
    • syltede agurker;
    • legge skiver av agurk på osten
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

nå 3

verb

Opphav

norrønt ná, samanheng med nær (1; jamfør nabo

Tyding og bruk

  1. kome fram til;
    rekke
    Døme
    • nå eit mål;
    • vi må nå hytta før kvelden;
    • nå bussen;
    • nå aldersgrensa;
    • nå ein høg alder;
    • nå langt i livet;
    • så langt auga kan nå;
    • frakken når til okla på han;
    • eg nådde att dei andre;
    • nå fram til eit nytt livssyn
  2. få tak i
    Døme
    • kan du nå osten?
    • nå i nokon
  3. kome i samband med
    Døme
    • nå nokon over telefon;
    • dikta når fram til nye lesarar
  4. oppnå, greie
    Døme
    • dei når gode resultat;
    • han nådde å bli ferdig;
    • ho nådde ikkje opp ved valet
Artikkelside

nøkkelost

substantiv hankjønn

Opphav

namn etter to nøklar i byvåpenet til byen Leiden i Nederland, kjend for osten sin

Tyding og bruk

fast, kvit ost krydra med spisskarve og nellik
Artikkelside

gjerast

verb

Tyding og bruk

  1. vere i emning, lage seg til, utvikle seg (positivt), vekse fram, mognast
    Døme
    • ungdomen gjerst – veks (fint) til;
    • osten står og gjerst
  2. Døme
    • vinteren gjerst kald
  3. Døme
    • gjerast som ein er glad

Faste uttrykk

  • gjerast på
    skape seg til;
    gjere med vilje eller på trass
    • du gjerst på å søle
Artikkelside

vemjeleg, vemmeleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • vemjeleg lukt, smak;
  • osten var full av vemjeleg makk;
  • ein vemjeleg fyr;
  • ein vemjeleg situasjon – pinleg;
  • ikkje ver vemjeleg – innpåsliten, spydig
Artikkelside

utprega

adjektiv

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

Døme
  • ein utprega storby;
  • osten har ein utprega smak
Artikkelside

sveitte 2

sveitta

verb

Opphav

norrønt sveitast, med innverknad frå sveitt

Tyding og bruk

  1. skilje ut sveitte (1, 1);
    bli våt av sveitte;
    Døme
    • sveitte i varmen;
    • sveitte over leksene;
    • sveitte på føtene;
    • sveitte ut
  2. skilje ut sveitte (1, 2)
    Døme
    • grana sveittar kvae;
    • osten sveittar i varmen
Artikkelside

sneie 2

sneia

verb

Opphav

norrønt sneiða

Tyding og bruk

  1. hogge, skjere av (på snei)
    Døme
    • sneie og skjere og ete;
    • sneie av kvisten i eitt hogg;
    • sneie av osten
  3. snu, svinge til sida;
    gå på snei
    Døme
    • sneie over gata
  4. vere spitig i tala;
    Døme
    • sneie etter nokon
Artikkelside

snei

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sneið; av snide

Tyding og bruk

  1. avskore stykke, avskoren skive
    Døme
    • skjere ei snei av brødet, flesket, osten
  2. hallande, skrå lei eller stode
    Døme
    • med hatten på snei
Artikkelside

skån

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skán; samanheng med skinn

Tyding og bruk

  1. hard skorpe;
    tørka leivningar
    • osten har ei hard skån
  2. tynn skare
    • om natta vart det skån på snøen
Artikkelside

skorpe 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt skorpa som stadnamn; av skorpen

Tyding og bruk

  1. hardt lag utanpå noko
    Døme
    • brødskorpe;
    • skareskorpe;
    • skorpa på osten;
    • skorpe og skurv
  2. Døme
    • vasskorpe
Artikkelside
Side 1 av 2