Nynorskordboka
sveitte 2
sveitta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sveittaå sveitte | sveittar | sveitta | har sveitta | sveitt!sveitta!sveitte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sveitta + substantiv | sveitta + substantiv | den/det sveitta + substantiv | sveitta + substantiv | sveittande |
Opphav
norrønt sveitast, med innverknad frå sveittTyding og bruk
Døme
- sveitte i varmen;
- sveitte over leksene;
- sveitte på føtene;
- sveitte ut
- skilje ut sveitte (1, 2)
Døme
- grana sveittar kvae;
- osten sveittar i varmen