Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, fra gresk; jamfør mono- og teisme

Betydning og bruk

tro på en eneste, personlig gud;

til forskjell fra panteisme og polyteisme

Artikkelside

monom

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av mono- og nomos ‘del(ing), regel’; jamfør mono-

Betydning og bruk

matematisk uttrykk med bare ett ledd, for eksempel 5ab;

til forskjell fra binom og polynom

Artikkelside

monografi

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono- og -grafi (

Betydning og bruk

bok eller avhandling med beskrivelse av et avgrenset emne

Artikkelside

monogami

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, jamfør mono- og-gami

Betydning og bruk

det å være gift med eller trofast mot én person;

engifte;

til forskjell fra bigami og polygami

Artikkelside

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, av ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Betydning og bruk

vokal med en kvalitet som ikke glir fra én vokallyd til en annen i samme staving;

motsatt diftong

Artikkelside

mon-

prefiks

Betydning og bruk

prefiks (1) som angir at det finnes én av noe;

i ord som monark;

jamfør mono-

Artikkelside

monoski

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av mono-

Betydning og bruk

bred ski til alpin skisport som en står på med begge beina vendt rett framover;

jamfør snøbrett

Artikkelside

monopol

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk , av mono- og polein ‘selge, handle’; jamfør mono-

Betydning og bruk

markedssituasjon der det på tilbudssiden bare fins én selger eller produsent;
enerett
Eksempel
- ha monopol på noe;
- skaffe seg monopol på noe
selger, produsent som er alene på et marked
- - kornmonopol
  - vinmonopol
i overført betydning: det å være den eneste som har rett til å gjøre eller utnytte noe
Eksempel
- du har ikke monopol på meg

Faste uttrykk

ha monopol på sannheten
mene at en er alene om å kjenne sannheten
han tror han har monopol på sannheten

Artikkelside

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra middelalderlatin ‘enøyd’, av latin mono- og oculus ‘øye’; jamfør mono- og mon-

Betydning og bruk

enkelt brilleglass til å feste i den ene øyekroken;

til forskjell fra binokkel

Artikkelside

mono

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono-

Betydning og bruk

lydgjengivelse i én kanal;

motsatt stereo

Eksempel

en gammel lp-plate i mono

Artikkelside

Nynorskordboka 10 oppslagsord

monokkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ‘einøygd’, av latin mono- og oculus ‘auge’; jamfør mono- og mon-

Tyding og bruk

einskilt brilleglas til å feste i eine augekroken;

til skilnad frå binokkel

Artikkelside

monom

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av mono- og nomos ‘del(ing), regel’; jamfør mono-

Tyding og bruk

matematisk uttrykk med berre eitt ledd, til dømes 5ab;

til skilnad frå binom og polynom

Artikkelside

monogami

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, jamfør mono- og -gami

Tyding og bruk

det å vere gift med eller trufast mot éin person;

eingifte;

til skilnad frå bigami og polygami

Artikkelside

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;

motsett diftong

Artikkelside

mono

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør mono-

Tyding og bruk

attgjeving av lyd i éin kanal;

motsett stereo

Døme

ei gammal lp-plate i mono

Artikkelside

monoteisme

substantiv hankjønn

Uttale

monote-isˊme

Opphav

gjennom fransk, frå gresk; jamfør mono- og teisme

Tyding og bruk

tru på ein einaste, personleg gud;

til skilnad frå panteisme og polyteisme

Artikkelside

monopol

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk , av mono- og polein ‘selje, handle’; jamfør mono-

Tyding og bruk

marknadssituasjon der det på tilbodssida berre finst éin seljar eller produsent;
einerett
Døme
- ha monopol på noko;
- skaffe seg monopol på noko
seljar, produsent som er aleine på ein marknad
- - kornmonopol
  - vinmonopol
i overført tyding: det å vere den einaste som har rett til å gjere eller utnytte noko