Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Bokmålsordboka

monom

substantiv intetkjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
et monommonometmonommonomermonomamonomene

Opphav

fra gresk , av mono- og nomos ‘del(ing), regel’; jamfør mono-

Betydning og bruk

matematisk uttrykk med bare ett ledd, for eksempel 5ab;
til forskjell fra binom og polynom