Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

lund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Betydning og bruk

  1. mindre samling av trær;
  2. vigslet sted utendørs
    Eksempel
    • den hellige lunden

kryssholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

jamfør holt (1

Betydning og bruk

T-formet feste for tau på båter

holt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt holt

Betydning og bruk

lite skogstykke;

ibenholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

forleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lavtysk holt ‘tre’; påvirket av middelhøytysk ibenholt

Betydning og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særlig av planteslekta Diospyros

snar 1

substantiv intetkjønn

Opphav

beslektet med snare (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • fuglene fløytet inne i snaret;
  • skogsnar, gransnar

skogholt, skauholt

substantiv intetkjønn

Opphav

av holt (2

Betydning og bruk

mindre skogstykke

rundholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av holt (1

Betydning og bruk

fellesbetegnelse på master, stenger, rær og lignende i riggen på en båt

rettholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; av rett (3 og holt (1

Betydning og bruk

lang, rett fjøl eller list av tre eller metall til å rette inn mur, vegg og lignende etter

friholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk wrifholt ‘tre en gnir mot’; jamfør holt (1

Betydning og bruk

rund bjelke på skipsreling som tar imot støt når skipet legger til kai;

flytholt

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av holt (1

Betydning og bruk

lite, lett trestykke til å feste i kanten av et fiskegarn for å holde det oppe i vannet

Nynorskordboka 13 oppslagsord

lund 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lundr

Tyding og bruk

  1. mindre samling av tre;
  2. vigd stad utandørs
    Døme
    • den heilage lunden

kryssholt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør holt (1

Tyding og bruk

T-forma feste for tau på båtar

holt 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt holt

Tyding og bruk

lite skogstykke;

hol 3

adjektiv

Opphav

norrønt holr

Tyding og bruk

  1. med tomrom innvendig
    Døme
    • ein hol trestamme;
    • veggen var hol
  2. Døme
    • eit holt kinn
  3. Døme
    • det var berre hole frasar
  4. Døme
    • ei hol stemme;
    • ein hol hoste

Faste uttrykk

  • ha i si hole hand
    ha fullstendig kontroll over
    • ho hadde publikum i si hole hand

ibenholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

føreleddet av latin ebenus, av gresk ebenos, etterleddet av lågtysk holt ‘tre’; påverka av mellomhøgtysk ibenholt

Tyding og bruk

hardt, tungt og mørkt treslag, særleg av planteslekta Diospyros

kjerre 2

substantiv hankjønn

Opphav

av kjerr

Tyding og bruk

furuholt, fureholt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

holt (2 der det veks furu

friholt

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av lågtysk wrifholt ‘tre ein gnir mot’; jamfør holt (1

Tyding og bruk

rund bjelke på skipsreling som tek imot støyt når skipet legg til kai;

skovl

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med skuve

Tyding og bruk

  1. slags liten spade med holt blad til å skuffe sand, korn og liknande med
    Døme
    • kasteskovl
  2. mengd som ei skovl (1) tek
    Døme
    • ei skovl korn
  3. blad på turbin, vasshjul eller liknande som skal føre kraft til eller frå ein aksling
  4. flat, brei del av ein horntakk på eit hjortedyr

skjeltreke

substantiv hokjønn

Opphav

av skjelte (1

Tyding og bruk

reke, skovl med holt blad, brukt til å vatne åkrar med