Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
32 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
gjø
4
IV
,
gjøde
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Betydning og bruk
fôre ungdyr for å fete dem
Eksempel
gjø
opp griser
brukt som adjektiv
fet som en gjødd okse
Faste uttrykk
gjø seg
gasse seg
;
meske seg
Artikkelside
gjø
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gjø
(
3
III)
Eksempel
sette i et gjø
Artikkelside
gi hals
Betydning og bruk
Se:
hals
om hund: gjø
kaste opp
Artikkelside
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hals
Betydning og bruk
kroppsdel mellom hodet og resten av kroppen
Eksempel
strekke
hals
for å se bedre
;
legge armene om
halsen
på noen
;
kaste seg om
halsen
på noen
;
falle hverandre om
halsen
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Eksempel
fukte
halsen
;
sette noe i
halsen
;
stå med gråten i
halsen
(del av) klesplagg som skal dekke halsen
Eksempel
skjorta er for trang i
halsen
;
en genser med høy
hals
;
ta på seg en hals før en går ut i kulda
smalnende del som ligner en
hals
(1)
;
smalt parti, for eksempel i landskap
Eksempel
halsen
på en gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
tannhals
smalnende del fram mot forstavnen på en båt
;
jamfør
båthals
(1)
Eksempel
sitte framme i
halsen
(tau eller talje til å feste) forreste nedre hjørne på seil
Eksempel
ligge for babords
halser
brukt nedsettende som etterledd i sammensetninger: uvøren person
i ord som
løgnhals
skrikhals
slukhals
våghals
Faste uttrykk
av full hals
med så mye stemme en har
;
så høyt en kan
skrike av full hals
få/ha opp i halsen
være lei av
;
ha fått nok av noe eller noen
jeg har fått jobben helt opp i halsen
gi hals
om hund: gjø
kaste opp
hals over hode
raskt og uten forberedelse
;
hodestups
kors på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
de gikk løs på oppgaven med krum hals
over hals og hode
raskt og uten forberedelse
;
hodestups
på sin hals
med liv og sjel
de er fotballfans på sin hals
sette latteren i halsen
plutselig synes at noe ikke er morsomt lenger
vri halsen om på
gjøre det av med noen med vold
;
drepe
hvis du ikke gir deg, vrir jeg halsen om på deg!
Artikkelside
jåle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
beslektet med
gjø
(
3
III)
og
gaule
Betydning og bruk
skape seg, gjøre seg til
;
fjase, tøyse
;
spjåke
Faste uttrykk
jåle seg til
pynte seg (for mye)
;
spjåke seg til
jåle seg til med designerhatter
gjøre seg finere enn en er
;
gjøre seg til
bruke fremmedord for å jåle seg til
Artikkelside
illgjø
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjø voldsomt
Eksempel
hunden
illgjødde
Artikkelside
gjø seg
Betydning og bruk
gasse seg
;
meske seg
;
Se:
gjø
Artikkelside
gneldre
verb
Vis bøyning
Opphav
av
gnelle
Betydning og bruk
gjø
(
2
II)
høyt og skarpt
Eksempel
hundene gneldrer
bruke kjeft
;
skjelle
(
1
I)
Eksempel
må du gneldre om dette hele tiden?
Artikkelside
gjøding
,
gjøing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gjø
(
3
III)
Eksempel
gjøding av kalver
Artikkelside
gjøing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
gjø
(
2
II)
;
bjeffing
Eksempel
de hørte en intens gjøing fra hundene
Artikkelside
Nynorskordboka
12
oppslagsord
jåle
3
III
jåla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng med
gjø
(
3
III)
og
gaule
(
1
I)
Tyding og bruk
skape seg, gjere seg til
;
fjase, tøyse
;
spjåke
Faste uttrykk
jåle seg til
pynte seg (for mykje)
;
spjåke seg til
jåle seg til med fargesprakande smykke
gjere seg finare enn ein er
;
gjere seg til
idealet om å vere seg sjølv og ikkje jåle seg til
Artikkelside
gjø seg
Tyding og bruk
gjere seg feit; meiske seg
;
Sjå:
gjø
Artikkelside
gøyr
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gjø
(
2
II)
Tyding og bruk
opphovning og vondt i (hand)ledd
på grunn av
forrøyning
eller
einsidig arbeid
Artikkelside
torre
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þorri
Tyding og bruk
i
eldre
tid: namn på månaden frå midten av januar til midten av februar, mellom julemånaden og gjø
;
seinare helst:
januar
Døme
er torre(n) god
(el.
vond), blir gjøa betre
(el.
verre)
Artikkelside
gjø
3
III
,
gjøde
gjøda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gǿða
;
av
god
Tyding og bruk
fôre ungdyr for å gjere dei feite
;
feite
(
2
II
, 1)
Døme
gjø opp kalvar
brukt som adjektiv
feit som ein gjødd gris
gjødsle
(
2
II)
Faste uttrykk
gjø seg
gjere seg feit; meiske seg
Artikkelside
gjømånad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
gjø
(
1
I)
Artikkelside
gjøkalv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gjø
(
3
III)
Tyding og bruk
kalv fôra hovudsakleg på heilmjølk
;
kalv som blir fôra til slakt
kjøt av
gjøkalv
(1)
Artikkelside
gjødsel
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gjø
(
3
III)
‘gjere god’
Tyding og bruk
stoff (ekskrement eller kjemisk preparat) som blir brukt som næringstilførsel til jord og vokstrar
;
jamfør
møk
(1)
og
frau
(2)
Døme
spreie gjødsel
som etterledd i ord som
kunstgjødsel
naturgjødsel
Artikkelside
gjødning
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
gjø
(
3
III)
med forelda
tyding
‘gjødsle’
Tyding og bruk
gjødsel
, særleg kjemisk
Artikkelside
gjøding
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
gjø
(
3
III
, 1)
Døme
gjøding av slaktegrisar
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100