Artikkelside

Nynorskordboka

spjåke

spjåka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å spjåkaå spjåkespjåkarspjåkahar spjåkaspjåk!spjåka!spjåke!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
spjåka + substantivspjåka + substantivden/det spjåka + substantivspjåka + substantivspjåkande

Opphav

frå lågtysk; same opphav som spøkje

Tyding og bruk

  1. stase seg til på ein (smaklaus og) narrevoren måte
    Døme
    • spjåke seg til