Bokmålsordboka
bjeffing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en bjeffing | bjeffingen | bjeffinger | bjeffingene |
| hunkjønn | ei/en bjeffing | bjeffinga | ||
Betydning og bruk
det å bjeffe (1);
Eksempel
- høre uling og bjeffing