Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
13 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘mer’

Betydning og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrevet +);
    Eksempel
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • varen koster 15 kr per kilo pluss 24 % mva.
  2. brukt foran et tall for å angi at dette har en verdi større enn null
    Eksempel
    • pluss fire grader celsius (+4 °C)
  3. brukt etter skolekarakter for å vise at resultatet er litt bedre enn det karakteren står for
    Eksempel
    • få 4+ på prøven

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskudd (1)
    • arbeide for å få virksomheten til å gå i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentlig fastsetting av tallverdi;
    cirka
    • de vil bruke pluss minus fem timer på jobben;
    • sluttsummen vil bli på 20 millioner, pluss minus
Artikkelside

finne 4

verb

Opphav

norrønt finna

Betydning og bruk

  1. komme over, treffe på, oppdage
    Eksempel
    • finne en skatt;
    • finne igjen noe en har mistet;
    • finne noen død;
    • finne noen hjemme;
    • finne veien
  2. Eksempel
    • finne formen;
    • finne trøst
  3. komme fram til, tenke ut, utlede
    Eksempel
    • finne ut av noe;
    • finne en løsning;
    • finne fram til folk;
    • finne fram til løsninger
  4. Eksempel
    • finne noe mistenkelig;
    • finne tiden moden;
    • finne noen skyldig;
    • finne grunn til

Faste uttrykk

  • finne for godt
    avgjøre etter eget skjønn
    • alle gjør som de finner for godt
  • finne hverandre
    • bli et par
    • bli enige;
      ha felles syn i en sak
  • finne opp
    tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang
    • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
    • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
  • finne på
    komme på;
    tenke ut;
    pønske ut
    • vi vet aldri hva noen kan finne på
  • finne seg i
    godta (idet en resignerer)
    • dette finner jeg meg ikke i
  • finne seg selv
    bli klar over hvem en er og hva en vil
  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • finne ut
    bli klar over
    • finne ut hva som er i veien;
    • vi fant ut at dette var det rette tidspunkt
  • ikke ha funnet opp kruttet
    være dum eller godtroende
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin gradus ‘skritt, trinn’

Betydning og bruk

  1. steg (1) på en konkret eller abstrakt skala;
    intensitet, styrke
    Eksempel
    • i den grad en kan snakke om ytringsfrihet;
    • landet har høy grad av selvforsyning;
    • i hvilken grad er det tilrådelig?
    • saken var i høyeste grad alvorlig
  2. Eksempel
    • embetseksamen av høyere grad;
    • en akademisk grad;
    • majors grad
  3. i språkvitenskap: betegnelse for formene positiv, komparativ eller superlativ av et adjektiv (eller adverb)
    Eksempel
    • norske adjektiver bøyes i grad (lys – lysere – lysest) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Eksempel
    • en ligning av første, andre eller tredje grad har den ukjente i første, andre eller tredje potens
  5. enhet for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av en rett vinkel eller ¹⁄₃₆₀ av en sirkel;
    jamfør gon
    Eksempel
    • en vinkel på 60 grader;
    • et vinkelmål på 60°
  6. enhet som en meridian eller en parallellsirkel inndeles i
    Eksempel
    • 71 grader nord;
    • Tromsø by ligger på 67° nord
  7. enhet for temperatur
    Eksempel
    • vann koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er nesten 30 grader ute nå

Faste uttrykk

  • forhør av tredje grad
    forhør under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i yrke eller lignende)
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett
  • stige i gradene
    rykke opp;
    avansere
  • så til de grader
    brukt forsterkende;
    veldig, innmari
    • han overdriver så til de grader
Artikkelside

fahrenheit

substantiv ubøyelig

Opphav

etter navnet til den tyske fysikeren D.G. Fahrenheit, 1686–1736

Betydning og bruk

(grad i) fahrenheitskala;
symbol F;
jamfør celsius
Eksempel
  • 110 grader fahrenheit
Artikkelside

finne opp

Betydning og bruk

tenke ut noe nytt eller lage noe for første gang;
Se: finne
Eksempel
  • ungene fant på ord som ingen andre forstod;
  • Anders Celsius fant opp temperaturskalaen celsius
Artikkelside

celsius

substantiv ubøyelig

Opphav

etter navnet til den svenske astronomen Anders Celsius, 1701–1744

Betydning og bruk

(grad i) celsiusskala;
symbol C;
jamfør fahrenheit og kelvin
Eksempel
  • 20 grader celsius eller 20 °C
Artikkelside

C 2

symbol

Betydning og bruk

  1. symbol for coulomb
  2. symbol for celsius
    Eksempel
    • 20 °C
  3. symbol for grunnstoffet karbon (2
  4. romersk talltegn for 100 (latin centum)
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

pluss 2

adverb

Opphav

av latin plus ‘meir’

Tyding og bruk

  1. i addisjon: med tillegg av (i matematikk skrive +);
    Døme
    • to pluss to er fire (2 + 2 = 4);
    • 90 kroner pluss moms
  2. brukt framfor eit tal for å vise at det ligg over null
    Døme
    • pluss fire grader celsius (+4 °C);
    • +15 er eit positivt tal
  3. brukt etter skulekarakter for å vise at resultatet er litt betre enn det karakteren står for
    Døme
    • få 4+ på prøva

Faste uttrykk

  • i pluss
    med overskot (1)
    • rekneskapen gjekk i pluss
  • pluss minus
    brukt ved omtrentleg fastsetjing av talverdi;
    cirka
    • turen tek pluss minus sju timar;
    • det blir rundt 15 grader, pluss minus
Artikkelside

fahrenheit

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnet til den tyske fysikaren D.G. Fahrenheit, 1686–1736

Tyding og bruk

(grad i) fahrenheitskala;
symbol F;
jamfør celsius
Døme
  • 10 grader fahrenheit
Artikkelside

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg
Artikkelside

reaumur, réaumur

substantiv ubøyeleg

Uttale

reåmyˊr

Opphav

etter namnet til den franske fysikaren de Réaumur 1683–1757

Tyding og bruk

termometerskala der frysepunktet for vatn er 0 grader og kokepunktet 80 grader;
symbol °R; jamfør R (2, 1)
Døme
  • 80 grader réaumur (el. 80 °R) er lik 100 grader celsius
Artikkelside

celsius

substantiv ubøyeleg

Opphav

etter namnet til den svenske astronomen Anders Celsius, 1701–1744

Tyding og bruk

(grad i) celsiusskala;
symbol C;
jamfør fahrenheit og kelvin
Døme
  • 20 grader celsius eller 20 °C
Artikkelside

C 2

symbol

Tyding og bruk

  1. symbol for coulomb
  2. symbol for celsius
    Døme
    • 20 °C
  3. symbol for grunnstoffet karbon (2
  4. romersk talteikn for 100 (latin centum)
Artikkelside