Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
134
oppslagsord
overgå
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
nå høgare enn eller vere større enn
;
overstige
Døme
overgå læremeisteren
hende
(
3
III
, 2)
,
råke
(
3
III)
Døme
ei stor ulykke har overgått oss
Faste uttrykk
overgå seg sjølv
vere betre enn før
Artikkelside
overhengande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etterleddet av
henge
(
3
III)
Tyding og bruk
som heng eller luter ut over
Døme
ein
overhengande
bergvegg
som snart kan hende
;
truande
(
2
II
, 2)
Døme
ein
overhengande
fare
Artikkelside
førebyggje
,
førebygge
førebyggja, førebygga
verb
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
;
av
føre-
Tyding og bruk
hindre (noko uheldig) frå å hende
;
ta rådgjerder mot på førehand
;
motarbeide føreåt
Døme
førebyggje ulykker
brukt som adjektiv
førebyggjande arbeid
Artikkelside
otte
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ótti
Tyding og bruk
frykt
(1)
;
redsle
(1)
;
uro
(5)
Døme
ha otte for at krigen skal kome
age
(
1
I
, 1)
;
vyrdnad
(1)
Døme
ha age og otte for presten
det å kjenne noko på seg på førehand
;
førekjensle
,
hugbod
Døme
eg hadde ein otte for det
Faste uttrykk
liggje på otte
liggje og engste seg for noko som kan hende
;
liggje på ank
eg låg på otte heile natta
Artikkelside
liggje på otte
Tyding og bruk
liggje og engste seg for noko som kan hende
;
liggje på ank
;
Sjå:
otte
Døme
eg låg på otte heile natta
Artikkelside
over
preposisjon
Opphav
truleg av
lågtysk
ōver
;
jamfør
norrønt
yfir
og eldre nynorsk
yver
Tyding og bruk
i samanlikning: på eit høgare steg eller nivå enn
;
høgare enn, større enn
;
motsett
under
(
2
II
, 1)
Døme
biletet heng over sofaen
;
ti meter over bakken
;
ho er over 30 år
;
vere over nokon i rang
;
herske over nokon
brukt som
adverb
:
bu i etasjen over
framfor
(1)
Døme
diktaren over alle diktarar
;
dette går over alle andre omsyn
ovanfrå og ned på
Døme
få ei bytte vatn over seg
;
eg ynskjer berre vondt over han
ovanpå
Døme
ha dyna over seg
;
kaste seg over ein motstandar
;
dei kasta seg over arbeidet
på overflata av
;
bortetter
,
langs
(2)
Døme
han strauk barnet over håret
;
breie høy ut over bakken
;
vere brun over heile kroppen
utanpå
Døme
ha frakk over dressen
på
eller
til den andre sida av
Døme
ro over fjorden
;
gå over fjellet
;
bu over gata
om
(
2
II
, 2)
,
via
Døme
reise frå Trondheim over Røros til Oslo
gjennom
(3)
Døme
halde ein tale over radio
vidare enn (noko som avgrensar eller stengjer)
Døme
vatnet rann over bassengkanten
;
setje seg ut over lova
;
det går over min forstand
;
over evne
brukt som adverb:
koke over
meir enn
Døme
temperaturen er over 20 °
;
eg betaler ikkje over 1000 kr
;
by over nokon
til slutten av
;
gjennom (ei viss tid)
Døme
det leid langt over middag
;
bli buande vinteren over
brukt som adverb: slutt, til ende
uvêret dreiv over
;
framsyninga er over
brukt i uttrykk for kjensler
eller
annan reaksjon: på grunn av, når det gjeld
Døme
glede seg over livet
;
vere fornærma over noko
;
sørgje over nokon
;
låte vel over noko
brukt føre nemning på emne, gjenstand for ei åndsverksemd eller eit åndsprodukt:
Døme
tenkje over noko
;
bli klar over kva som hende
;
preike over eit skriftord
;
lage eit oversyn over arbeidsoppgåvene
i samband med visse verb: i to stykke
Døme
sage over ein planke
;
file over ei jernstong
Faste uttrykk
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
over ende
ned frå oppreist stilling
;
hovudstups
, i koll
bjørka bles over ende
;
ho stupte over ende
;
bli slått over ende
;
føretaket gjekk over ende
over laget
meir enn vanleg, overlag
over og ut
uttrykk brukt for å avslutte kommunikasjon via radio
slutt for godt
no er det over og ut for verksemda
snakke over seg
tale i ørska
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
vake over
ha jamt tilsyn med
dei vakte over han gjennom natta
Artikkelside
gong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
;
same opphav som
gang
Tyding og bruk
einskilt tilfelle da noko hender
Døme
det var ein gong ein konge
;
ein gong i neste månad
;
det hende mange gonger at …
;
ein sjeldan gong
;
enda ein gong
;
ein gong til
;
mang ein gong
;
nokre gonger
;
kvar einaste gong
;
dei treftest einkvan gongen
;
denne gongen var det ho som vann
;
førre gongen tapte ho
;
neste gong går det betre
;
det er siste gongen eg gjer det
;
eg var der for første gong
brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd
eller
storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Døme
Noreg er åtte gonger større enn Danmark
;
vi fiska tre gonger så mykje som dei
;
tre gonger tre er ni
porsjon
,
omgang
(
1
I
, 1)
Døme
ein gong med øl
Faste uttrykk
ein gong imellom
av og til,
stundom
dei reiste bort ein gong imellom
ender og gong
somme tider
;
stundom
for éin gongs skyld
berre denne eine gongen
gong og annan
somme tider
;
stundom
gong på gong
stadig vekk
med éin gong
straks
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
på éin gong
samstundes
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
bli å
Tyding og bruk
Sjå:
bli
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
Døme
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
Døme
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
Artikkelside
bli
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
blive
Tyding og bruk
halde fram med å vere
;
vere i ro
;
verte
(1)
Døme
kan du ikkje bli?
bli heime
;
bli ståande
;
la det bli med tanken
;
han vart att da dei andre hadde gått
;
ho blir å jobbe i heimekommunen i framtida
utvikle seg til
;
kome til å oppnå eller skje
;
gje som resultat
;
vise seg å vere
;
verte
(2)
Døme
bli sjuk
;
bli lege
;
bli eit nytt menneske
;
bli 100 år
;
seks og åtte blir fjorten
;
bli til jord
;
skal det bli nokon gong, får det bli no
;
eg vonar det blir plass til alle
;
det vart jubel da dei vann
vere nødvendig
;
måtte
;
verte
(3)
Døme
det blir å byrje på nytt
hjelpeverb som saman med hovudverbet i perfektum partisipp dannar passiv
;
verte
(4)
Døme
han blir dregen på kjelke
;
det blir sagt at …
Faste uttrykk
bli av med
kvitte seg med
dei vart av med varene
bli av
brukt i spørsmål om kor nokon oppheld seg
kor blei det av deg?
utvikle seg til
kva skal det bli av henne?
realisere
(1)
blir det noko av dei store planane?
bli med barn
bli gravid
bli med
følgje med
bli med på leiken
bli saman
bli kjærastar
bli til
få liv
;
begynne å eksistere
noko er i ferd med å bli til
bli ute for
kome ut for
bli ved sin leist
halde seg til det ein kan
bli ved
halde fram med
han kjem til å bli ved å nekte for dette
bli å
brukt for å uttrykkje passiv eller at noko skal eller bør hende
ho blir å treffe i morgon
;
han vart å finne på skulen
brukt for å uttrykkje framtid
;
kome til å
(1)
ho blir å reise i morgon
;
han vart å kome litt seinare
skal bli!
brukt som svar på kommando eller førespurnad
Artikkelside
gjerne
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gjarna
av
gjarn
‘lysten’
,
samanheng
med
gir
(
2
II)
,
gjer
;
gjerrig
Tyding og bruk
med sterkt ynske
eller
sterk vilje
Døme
han vil så gjerne, men han greier det ikkje
;
eg såg gjerne at du flytta deg
med glede
;
gladeleg
Døme
det gjer eg meir enn gjerne
med fordel
;
godt
Døme
du kunne gjerne hjelpe til
;
den kan du gjerne få
;
no kan du gjerne kome
;
det trur eg gjerne
;
gjerne for meg
kanskje, mogleg, truleg
Døme
det kan gjerne hende
;
det kan like gjerne vere slik
som regel
;
ofte
Døme
det er gjerne slik
;
eg søv gjerne middag på den tida
Faste uttrykk
like gjerne
brukt for å uttrykkje at eitt alternativ er like godt som eit anna
du kan like gjerne bu på luksushotell for kva det kostar å ha hytte
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100