Artikkelside

Nynorskordboka

førebyggje, førebygge

førebyggja, førebygga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å førebyggaå førebyggeførebyggerførebygdehar førebygdførebygg!
har førebygt
å førebyggjaå førebyggjeførebyggjerhar førebygd
har førebygt
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
førebygd + substantivførebygd + substantivden/det førebygde + substantivførebygde + substantivførebyggande
førebygt + substantiv
førebygd + substantivførebyggjande
førebygt + substantiv

Opphav

frå tysk; av føre-

Tyding og bruk

hindre (noko uheldig) frå å hende;
ta rådgjerder mot på førehand;
motarbeide føreåt
Døme
  • førebyggje ulykker
  • brukt som adjektiv
    • førebyggjande arbeid