Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 32 oppslagsord

vikle 1

vikla

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

    • vikle tråden på snella;
    • vikle noko inn i, ut av eit papir;
    • vikle ein spole;
    • taumen vikla seg i hop
  1. i overført tyding:
    • vikle seg inn i sjølvmotseiingar

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;

puttis

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, av hindi patti ‘bandasje’

Tyding og bruk

band til å vikle om leggene

innvikla

adjektiv

Opphav

av inn (2 og vikle (1

Tyding og bruk

vanskeleg, innfløkt
Døme
  • dette var sanneleg innvikla!
  • ei innvikla strikkeoppskrift;
  • eit innvikla spørsmål

edderkoppspinn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. fangstnett av fine trådar som edderkoppar skil ut som sekret, og som storknar i luft;
    Døme
    • doggdropane glitrar i edderkoppspinna
  2. i overført tyding: forgreina system som fangar eller kontrollerer og er umogleg å sleppe unna;
    Døme
    • vikle seg inn i eit edderkoppspinn av lygner

slyngje seg

Tyding og bruk

bukte seg, vikle seg kring noko;
Sjå: slyngje

linde 2

linda

verb

Tyding og bruk

vikle band kring, til dømes rundt eit barn;

manglestokk

substantiv hankjønn

Opphav

av mangle (2

Tyding og bruk

rund stokk til å vikle lintøy kring når det skal manglast

komplisere

komplisera

verb

Opphav

gjennom tysk eller fransk; frå latin complicare ‘vikle saman’

Tyding og bruk

gjere innfløkt eller vanskeleg;
lage ugreie
Døme
  • komplisere situasjonen

implisitt

adjektiv

Opphav

av latin implicitus, seinare form av implicatus, av implicare ‘vikle inn i’

Tyding og bruk

som kan utleiast, men ikkje er direkte uttrykt;
underforstått;
til skilnad frå eksplisitt (1)
Døme
  • implisitt kritikk;
  • ein implisitt bodskap
  • brukt som adverb
    • implisitt inneheld artikkelen fleire insinuasjonar