Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
201 treff
Nynorskordboka
201
oppslagsord
svanesong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skrik frå ei songsvane
i overført tyding: noko som blir utført for siste gong eller slutter å eksistere
Døme
strykekvintetten vart svanesongen hans
;
partiets svanesong er spådd
Artikkelside
slutte
slutta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
sluten
Tyding og bruk
ikkje lenger fortsetje med
;
halde opp med
;
ta slutt
Døme
slutte arbeidet for dagen
;
dei har slutta av for dagen
;
ho slutta i songkoret
;
du bør slutte å drikke
;
skulen sluttar 20. juni
gjere ferdig, ende
Døme
møtet slutta med ein appell
vere tett inntil
;
leggje seg stramt omkring
;
høve, passe
;
sitje
(9)
Døme
langrennsdressen slutta tett kring kroppen
;
pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
danne, samle
Døme
ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
brukt som
adjektiv
:
gå i slutta tropp
;
eit festlokale for slutta lag
binde saman
Døme
straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
brukt som
adjektiv
:
ein slutta straumkrins
semjast om
;
avtale
;
inngå
(2)
Døme
slutte ein kontrakt
;
slutte venskap med nokon
;
dei slutta fred
skrive kontrakt om
Døme
slutte ein tankbåt
;
slutte ei frakt
leie ut
;
konkludere
Døme
slutte frå det kjende til det ukjende
Faste uttrykk
slutte opp om
samle seg om
;
stø opp om
slutte seg saman
samle seg
;
slå seg saman
slutte seg til
slå følgje med
seie seg samd med nokon eller samd i noko
dei slutta seg til framlegget
tenkje seg til
;
resonnere seg til
Artikkelside
slute
sluta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slúta
Tyding og bruk
henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
greinene på trea sluter av all snøen
Artikkelside
stanse
2
II
stansa
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
stanza
;
av
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
slutte å røre seg
;
stogge
(1)
Døme
klokka stansa
;
stanse opp
;
bussen stansa på haldeplassen
få til å stogge
Døme
stanse bilen
;
stanse nokon på gata
;
ikkje la seg stanse
gjere slutt på
;
opphøyre
Døme
banken stansar alle utbetalingar
Artikkelside
gå i baklås
Tyding og bruk
Sjå:
baklås
om lås eller gjenstand med lås: setje seg fast og vere umogleg eller vanskeleg å opne
;
gå i vranglås
(1)
Døme
døra gjekk i baklås
slutte å fungere
;
køyre seg fast
;
gå i vranglås
(2)
Døme
prosjektet gjekk i baklås
Artikkelside
baklås
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Faste uttrykk
gå i baklås
om lås eller gjenstand med lås: setje seg fast og vere umogleg eller vanskeleg å opne
;
gå i vranglås
(1)
døra gjekk i baklås
slutte å fungere
;
køyre seg fast
;
gå i vranglås
(2)
prosjektet gjekk i baklås
Artikkelside
teneste
,
tenest
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjónusta, þénesta
Tyding og bruk
handling som er til hjelp
;
beine
(
1
I)
Døme
gjere nokon ei teneste
;
be om ei teneste
det å ha stilling på ein arbeidsplass
;
arbeid
(2)
,
stilling
(5)
Døme
møte til teneste
;
melde seg til teneste
;
slutte i aktiv teneste
;
pensjonere seg etter lang og trufast teneste
som etterledd i ord som
militærteneste
presteteneste
sivilteneste
grein innanfor statsapparat eller større institusjon
Døme
jobbe ein plass i dei utanlandske tenestene til staten
som etterledd i ord som
bedriftshelseteneste
etterretningsteneste
kommunehelseteneste
kortord for
militærteneste
;
jamfør
førstegongsteneste
Døme
gjere teneste i marinen
behandling
(1)
,
arbeid
(1)
, eller
vare
(
1
I)
som ein institusjon, etat eller eit firma tilbyr
Døme
selje tenestene sine
;
sikre gode offentlege tenester
;
ha forskjellige tenester innan oppussing
det å jobbe eller handle til gagn for noko eller nokon
Døme
vere til teneste for andre
;
eit liv i teneste for idretten
dataprogram som blir brukt til å utføre bestemde oppgåver
;
jamfør
strøymeteneste
Døme
lansere ei ny teneste for nettbank
;
refusjon får ein gjennom ei nettbasert teneste
Faste uttrykk
gjere teneste som
fungere som, gjere nytte som
ein krakk måtte gjere teneste som talarstol
hemmeleg teneste
etterretningsteneste
dei hemmelege tenestene i Noreg
ivrig i tenesta
som gjer seg umak utover det normale for å gjere ein god jobb
sjåføren blei for ivrig i tenesta
stå til teneste
stå til rådvelde for å hjelpe til
mora stod alltid til teneste for dottera si
vere i teneste hos
ha plass, tilsetjing hos nokon
vere i teneste hos biskopen
Artikkelside
få ut av tankane
Tyding og bruk
slutte å tenkje på
;
Sjå:
tanke
Døme
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
Artikkelside
tanke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
danke
;
samanheng
med
takk
(
1
I)
og
tykkje
Tyding og bruk
det å tenkje på noko
;
tankeverksemd
Døme
vere klar i tanken
;
kome i djupe tankar
;
ha noko i tankane
;
tankane gjekk i alle retningar
det ein tenkjer
;
førestilling i medvitet
Døme
berre ha éin tanke i hovudet
;
ein edel tanke
;
eg kan ikkje halde ut den tanken
;
tanken slo ned i han
;
leike med tanken
måte å tenkje om noko på
;
syn
(8)
,
oppfatning
(2)
,
formeining
Døme
tenkje gamle tankar
;
tanken har slått meg
;
kven har sett dei på den tanken?
ha høge tankar om seg sjølv
evne til tenking
;
forstand
,
intelligens
,
vit
Døme
den menneskelege tanken
;
late tanken vere fri
;
ein tankens mann
plan
(
1
I)
,
meining
,
avgjerd
,
føremål
Døme
jau, det er tanken
;
det var tanken å kome
;
tanken bak vedtaket
medfølande
tanke
(
1
I
, 3)
;
omsorg
,
omsyn
,
omtanke
(2)
Døme
ho har slik tanke for dei sjuke
;
sende ein tanke til dei fattige
lita mengd av noko
;
smak
(3)
Døme
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
Faste uttrykk
ein tanke
lite grann
;
ein smule
ein tanke sukker i teen
;
flytte bordet ein tanke lenger til høgre
falle i tankar
vere åndsfråverande
få ut av tankane
slutte å tenkje på
ho fekk ikkje hendinga ut av tankane
med tanke på
av eller med omsyn til
;
når det gjeld
Artikkelside
åre
1
I
,
år
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ár
Tyding og bruk
reiskap til å ro
eller
padle med, forma som eit langt skaft med ei bladforma utviding i eine enden (ved roing)
eller
i båe endane (ved padling)
Døme
ta med seg årene ned til robåten
lita fjøl eller plate som liknar ei
åre
(
1
I
, 1)
med nummer på, nytta i utlodding i staden for nummerlappar
Døme
sal av årer og trekning av premiar
Faste uttrykk
dra/leggje inn årene
slutte i arbeidet (
på grunn av
alder)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 21
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100