Avansert søk

Nynorskordboka 51 oppslagsord

kritikklaus

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar kritisk sans;
ukritisk
Døme
- han er kritikklaus til eige arbeid
- brukt som adverb:
  sluke påstandane kritikklaust
lite gjennomtenkt
Døme
- eit kritikklaust framlegg

kinestetisk

adjektiv

Opphav

frå gresk , av kinein ‘røre’ og aisthetikos ‘sansande’

Tyding og bruk

som gjeld muskel- og kroppsrørsle

Faste uttrykk

kinestetisk sans
sans som gjer at ein kan kjenne stilling og rørsler i kroppsdelane

jamvektssans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sans som gjer at kroppen kan halde jamvekta;

teft

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av norrønt þefr m; same opphav som tev

Tyding og bruk

lukt av (spor etter) dyr eller menneske;
vêr (2
Døme
- hunden fekk teft av elgen
aning, nyss (1
Døme
- få teft av noko
luktesans (hos hund);
evne til å kjenne dyr eller menneske på lukta;
sporsans
Døme
- miste tefta
i overført tyding, hos folk: beinveges sansing, instinktiv forståing;
sans, skjøn, vit
Døme
- politisk teft;
- ha teft for forretningar

ha øyre for

Tyding og bruk

ha sans for;

Sjå: øyre

ha auge for

Tyding og bruk

ha sans for;

ha merksemda retta mot;

Sjå: auge

ha ein sjette sans

Tyding og bruk

vere synsk;

Sjå: sans

vere blotta for

Tyding og bruk

vere heilt utan;

Sjå: blotte

Døme

vere blotta for humoristisk sans;
ein stad som er blotta for sjarm

humorist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kunstnar, særleg forfattar eller teiknar, som nyttar humor som verkemiddel
person med stor humoristisk sans

humoristisk

adjektiv

Tyding og bruk

som syner eller er merkt av humor
Døme
- ha humoristisk sans;
- eit humoristisk stykke
- brukt som adverb
  ho prøvde å ta det humoristisk
som kallar på humoren;
løgleg
Døme
- ein humoristisk situasjon;
- verke humoristisk

Side 2 av 6

Resultat per side: