Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
373 treff
Nynorskordboka
373
oppslagsord
låg
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lág
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
gammalt, nedfalle tre
;
trestamme som ligg i myr
eller
vatn
Artikkelside
låg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
lágr
;
samanheng med
liggje
Tyding og bruk
som ikkje er høg, som ikkje når langt opp
Døme
ei låg dør
;
ein låg stol
;
eit lågt hus
;
låge støvlar
;
du er lågare enn meg
som står
eller
er stilt langt nede
Døme
låg sol
;
låg himmel
;
lågt tak
;
på det lågaste punktet
brukt som
adverb
:
liggje lågt med hovudet
;
fly lågt
som ligg langt nede på toneskalaen, djup
Døme
ein låg orgeltone
brukt som adverb:
songen går lågt i bassen
om lyd: dempa, svak
Døme
ei låg kviskring
brukt som adverb:
snakke lågt
som er liten i tal
eller
verdi
Døme
eit lågt tal
;
låge prisar
;
låge kostnader
;
ha låg løn
;
inntektene er lågare enn forventa
;
halde seg på eit lågt nivå
;
låg temperatur
;
lågt lufttrykk
;
halde låg fart
;
dei lågare klassestega i skulen
brukt som adverb:
vere lågt lønt
;
lågast mogleg kostnader
som står langt nede i rang
;
lite vørd
Døme
offiserar av lågare grad
;
lågare organismar
;
låg levestandard
simpel, ufin
Døme
lågare drifter
;
låg komikk
Faste uttrykk
ha låge tankar om noko/nokon
tru vondt om og ha små forventingar til noko eller nokon
vi hadde låge tankar om arbeidet hennar
;
mange veljarar har låge tankar om partiet
halde ein låg profil
ha ei forsiktig, avventande haldning
;
ikkje markere seg
han har halde ein låg profil i media
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
over ein låg sko
i fleng, uhemma
dei bedrog kvarandre over ein låg sko
Artikkelside
liggje
,
ligge
liggja, ligga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
liggja
Tyding og bruk
om person eller dyr: vere i meir
eller
mindre vassrett stilling
Døme
liggje
både på magen og på sida
;
ho låg utstrekt
;
hunden låg på graset
brukt som adjektiv
liggjande stilling
vere på ein viss plass, ofte over tid
;
vere i ei viss stilling
Døme
boka ligg på bordet
;
pengane ligg i skuffa
;
byen ligg på nordsida
;
huset ligg fint til
;
prisen ligg på om lag 100 kr
;
liggje
lågt i terrenget
;
reinhaldsverket ligg under kommunen
;
skipet
ligg
i land
i
overført tyding
: vere naturleg, forståeleg
;
hengje saman med
;
jamfør
nærliggjande
(2)
Døme
det ligg nær å tru det
;
årsaka ligg i dei låge strømprisane
kvile i seng, halde senga
Døme
liggje
til sengs
;
liggje
og fryse
;
liggje
sjuk med feber
vere utbreidd over, dekkje
Døme
snøen låg meterhøg
;
det låg rim på marka
vere i ein viss tilstand
Døme
liggje
på latsida
;
liggje
i bløyt
;
liggje
brakk
;
golvet låg fullt av klede
;
liggje
vêrfast
;
liggje
på lur
;
liggje
i trening
;
liggje
i tingingar
Faste uttrykk
liggje an
vere plassert (i høve til andre)
;
stille seg, teikne, ha utsikt (til)
liggje dårleg an
;
det norske laget låg godt an etter første etappe
liggje att
vere att, vere gløymd
liggje etter
ikkje halde følgje
liggje for
passe til evnene og interessene til nokon
grammatikk ligg ikkje for dei
liggje for døden
vere døyande
;
liggje på
dødsleiet
liggje for døden i ei veke
;
det året han låg for døden
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
liggje i
tyde, implisere
kva ligg det i den utsegna?
liggje med
ha samleie med
liggje nede
stå stille, ikkje vere i gang
straumnettet ligg nede
liggje noko under
vere skjult
eller
hemmeleg
her ligg det noko under
liggje over
om person: overnatte
om fartøy: halle på sida
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje på likstrå
liggje på seng fram til gravferda
liggje til
høyre til
det ligg til familien å vere snobbete
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
liggje under for
vere avhengig av
han låg under for alkoholen
Artikkelside
senking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
senke
eller bli senka
Døme
ho var vitne til senkinga av skipet ute i fjorden
;
dei håper på ei senking av renta
søkk
(
2
II
, 1)
,
fordjuping
(2)
Døme
ei senking i terrenget
mål for fart som dei raude blodlekamane søkk med i ei blodprøve
;
blodsenking
Døme
ha låg senking
Artikkelside
permeabilitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere gjennomtrengjeleg
;
evne til å trengje gjennom
;
evne til å sleppe gjennom
Døme
ei bergart med låg permeabilitet
Artikkelside
nær
2
II
adverb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nær
, opphavleg
komparativ
av
ná-
;
jamfør
nærmare
(
2
II)
og
nærmast
Tyding og bruk
ikkje langt borte
;
tett attmed
Døme
dei bur nær byen
;
øya låg nær land
;
enden er nær
intimt, tett
Døme
ho er nær knytt til faren
;
dei stod nær kvarandre i dei politiske spørsmåla
;
ho stod den avlidne nær
nesten
(1)
,
bortimot
Døme
ho tener nær ein million i året
;
han hadde nær forsnakka seg
Faste uttrykk
fjern og nær
overalt, fleire stader
det kom gjester frå fjern og nær
;
dei sendte brev til fjern og nær
liggje nær
vere
naturleg
(3)
eller rimeleg
;
vere
nærliggjande
(2)
det ligg nær å tru at dette kjem til å endre seg snart
nær på/ved
nesten, bortimot
;
på nippen til
det hadde nær på gått gale
;
tene nær på 90 kroner timen
;
vere nær ved å falle
nær sagt
nesten
;
så å seie
han har gjort nær sagt heile arbeidet sjølv
;
dei kunne gjere nær sagt alt
på éin/eitt nær
med eitt unntak
alle kandidatane, på éin nær, stod på eksamen
;
på eitt nær har alle partia trekt seg frå regjeringa
på langt nær
slett ikkje
;
på ingen måte
planen er på langt nær oppfylt enno
;
dei er ikkje på langt nær klare til å dra
så nær som
med unntak av
;
unnateke
dei var der alle så nær som den yngste sonen
ta seg nær av
bli lei for
;
sørgje over
han tok seg veldig nær av kritikken
trø/kome/gå nokon for nær
fornærme eller krenkje nokon
du bør ikkje trø han for nær
;
talaren kom publikum for nær
;
han gjekk leiaren for nær
Artikkelside
mens
2
II
subjunksjon
Opphav
same opphav som
norrønt
meðan
‘med det at’
;
opphavleg
medan
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes
;
samstundes som
;
medan
(1)
Døme
dei prata mens dei venta
innleier ei leddsetning som uttrykkjer motsetning
;
medan
(2)
Døme
ho er høg, mens han er ganske låg
;
mens ho liker å lese, liker eg best å spele fotball
Artikkelside
som ein nyslått toskilling
Tyding og bruk
som er skinande, rein og blank
;
Sjå:
nyslått
Døme
overflata låg som ein nyslått toskilling
Artikkelside
oppslått
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
slå opp
Tyding og bruk
som er opna opp
;
open
;
oppslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei oppslått avis
;
oppslåtte bøker låg overalt
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
avisa er oppslått
;
bøkene var oppslått på bordet
som er hengd opp
;
oppslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein oppslått plakat
;
oppslåtte lister
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
plakaten var oppslått så alle kunne sjå
;
alle listene var oppslått ved inngangen
Artikkelside
nyslått
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som nyleg er slått eller kutta
;
nyslegen
(1)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ei nyslått eng
;
nyslåtte enger
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
enga er nyslått
;
engene er nyslått
som nyleg er vorten eller utnemnd til noko
;
nybakt
(2)
;
nyslegen
(2)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein
nyslått
riddar av St. Olav
;
fem nyslåtte riddarar av St. Olav
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
riddaren er nyslått
;
riddarane er nyslått
som nyleg er
mynta
(
2
II)
eller prega
;
nyslegen
(3)
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
ein nyslått skilling
;
mange nyslåtte skillingar
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
:
skillingen var nyslått
;
skillingane var nyslått
Faste uttrykk
som ein nyslått toskilling
som er skinande, rein og blank
overflata låg som ein nyslått toskilling
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 38
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100