Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

kvervle;
svinge seg rundt (i dans til dømes)
røre (noko) rundt
Døme
- tulle grauten
vinde (2, vikle (1, sveipe
Døme
- tulle tråden på snella;
- tulle kring ungen;
- tulle papir om varene
balle (2, pakke (2;
fløkje
Døme
- tulle saman kleda;
- trådane har tulla seg saman;
- liggje (som) ihoptulla
karde (2
falle (over ende)
Døme
- tulle i koll
virre, rote (2, vase (3, surre (2, fomle;
handle dumt eller planlaust
Døme
- tulle seg borti noko muffens;
- enn at vi tulla oss hit da!
- tulle bort nøklane, formuen, tida;
- eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil;
seie gale
Døme
- nei, no tullar eg visst;
- tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet;
røre (2, fantasere
Døme
- liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor;
tøyse (2, fjase, skjemte
Døme
- eg tullar berre;
- tulle med jentene
syngje utan tekst;
nynne, lulle, tralle (1

Faste uttrykk

tulle seg bort/vekk
gå seg vill (til dømes i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen;
partiet tullar seg bort med politikken sin

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (

Tyding og bruk

omgang med tau eller trosse rundt ein påle
lykkje eller snurr på tau eller trosse
Døme
- lina har fått tørn

Faste uttrykk

ta tørn
slutte å tulle;
gje seg
no får de jammen ta tørn

ta tørn

Tyding og bruk

slutte å tulle;

gje seg;

Sjå: tørn

Døme

no får de jammen ta tørn

tulling 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å tulle

tullbukk, tullebukk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person (mann) som er fæl til å tulle (særleg 7 eller 10);