Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
106
oppslagsord
heimreise
,
heimreis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
til heimen, heimstaden eller heimlandet
Døme
ta fatt på heimreisa til jul
;
soldaten hadde to gratis heimreiser i året
Artikkelside
gradere
gradera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
mellomalderlatin
;
av
grad
(
1
I)
Tyding og bruk
dele inn i
grader
(
1
I)
, nivå
eller
steg
;
rangere
(1)
Døme
gradere prestasjonane
tillempe (i storleik)
Døme
gradere stønaden etter behovet
stemple hemmeleg
Døme
dei graderte alle opplysningar og dokument
stige i grad i kampsport gjennom ein test av kva ein kan
Døme
alle i karateklubben skal prøve å gradere seg før jul
Faste uttrykk
gradert lønstillegg
tillegg i løn som aukar i takt med løna
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om hår og skjegg:
kvit
(1)
av elde
Døme
bli heilt kvit i håret
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
om person: med lys hudfarge
Døme
ei kvit kvinne i 50-åra
brukt som substantiv
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med remis
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med kvit hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
haustsemester
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
særleg
ved universitet og høgskule:
semester
, studieperiode som varer frå seinsommaren og fram til jul
Døme
haustsemesteret er alltid travelt
Artikkelside
førjulsvinter
,
førejolsvinter
,
førejulsvinter
,
førjolsvinter
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
del av vinteren som er føre jul
Artikkelside
førjulsstri
,
førejolsstri
,
førejulsstri
,
førjolsstri
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
strev med førebuingar til jul
;
julestri
Artikkelside
førjulsstemning
,
førejolsstemning
,
førejulsstemning
,
førjolsstemning
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stemning eller kjensle (av glede og forventing) ein har i tida fram mot jul
;
jamfør
julestemning
Artikkelside
føre
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir
Tyding og bruk
lenger framme enn
;
framfor, framanfor
Døme
liggje langt føre dei andre
;
ho går føre og eg etter
;
‘a’ kjem føre ‘b’
;
gå føre med eit godt eksempel
på framsida av
;
framfor, framanfor,
for
(
7
VII
, 1)
Døme
halde føre nasen
;
vi står føre ein alvorleg situasjon
;
dei hadde viktigare ting føre seg
tidlegare enn
;
før
(
3
III
, 1)
Døme
det var føre mi tid
;
kome føre tida
;
vi blir nok ikkje ferdige føre jul
brukt som adverb: heller enn
;
framfor
(2)
,
før
(
3
III
, 3)
Døme
rangere noko føre noko anna
;
velje raudt føre grønt
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
kjenne seg føre
gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å
kjenne
(
2
II
, 2)
eg kjende meg varleg føre med føtene
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
sjå føre seg
ha ein idé om (korleis noko vil bli)
;
tru
(
3
III
, 1)
eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane
;
eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
lage seg ei indre førestilling av
;
visualisere
(1)
eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
ta føre seg
sjå på, undersøkje
;
fokusere på
;
handsame
rapporten tek føre seg økonomi og ressursar
;
i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet
;
vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
ta seg føre
gå i gang med (noko)
vere føre var
ta
forholdsreglar
;
førebu seg
;
vere forsiktig
det er viktig å vere føre var
;
denne gongen er dei føre var
Artikkelside
grid
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
grið
Tyding og bruk
om
norrøne
forhold
: trygd for liv og lemer, særleg på visse dagar (jul, påske)
eller
stader (på tinget, i kyrkjer)
Døme
be om grid
Artikkelside
gammaldags
,
gamaldags
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
særmerkt for ei eldre tid
;
umoderne,
avleggs
Døme
ein
gammaldags
hatt
;
eit gammaldags syn på læring
;
du er for
gammaldags
brukt som
adverb
kle seg
gammaldags
tradisjonell
Døme
feire god,
gammaldags
jul
Artikkelside
Forrige side
Side 8 av 11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100