Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

åtferdsnorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

norm for kva som er akseptabel og uakseptabel åtferd innanfor ein kultur eller eit miljø

ung

adjektiv

Opphav

norrønt ungr

Tyding og bruk

  1. om folk: som har nokså låg alder;
    særleg: som er mellom barn og fullvaksen, eller som er i nokså tidleg vaksen alder
    Døme
    • ung gut, jente, mann, kvinne, frue;
    • ung og urøynd;
    • ung og sprek;
    • vere ung av år;
    • dei ungeungdomen;
    • både unge og gamle (eller både ung og gammal)folk i alle aldrar;
    • den unge generasjonen
    • om tid eller tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
      • slå igjennom i ung alder;
      • i (mine) unge år, dagar;
      • ha røynt mykje i sitt unge liv;
      • eit ungt miljø;
      • her trengst det unge krefter, ungt blod
  2. om folk: som har låg alder i høve til nokon annan eller til ei viss norm
    Døme
    • vere for ung til å gå i barnehagen;
    • for ung til å gå av med pensjon;
    • vere i yngste laget til å gifte seg;
    • ein ung førsteklassing;
    • unge besteforeldre;
    • det unge folket i husetungfolket;
    • dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset;
    • unge LarsenLarsen junior;
    • firma C. Dahl d.y.
    • i komparativ og superlativ brukt i jamføring:
      • ho er (to år) yngre enn eg;
      • ho er yngst av syskena;
      • (den) yngste sonen
    • komparativ brukt absolutt: nokså ung
      • ei yngre dame
  3. Døme
    • halde seg ung og slank;
    • vere ung av sinn
  4. nokså ny (i ei verksemd)
    Døme
    • han er yngst i firmaetsist tilsett
  5. om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
    Døme
    • ungt gras;
    • ung skog;
    • ein ung stat;
    • ein ung vitskap;
    • eit ungt skriftspråk;
    • natta er ungdet er tidleg enno
    • i jamføring i komparativ og superlativ:
      • eldre og yngre steinalder;
      • den yngste staten i unionen

Faste uttrykk

  • den yngre
    junior av to med same namn; forkorta d.y.

toleranse

substantiv hankjønn

Uttale

òg -anˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin

Tyding og bruk

  1. i medisin: toleevne
    Døme
    • ha høg, låg toleranse for noko
  2. det å bere over med meiningane eller åtferda til andre;
    Døme
    • vise toleranse i livssynsspørsmål
  3. tillate avvik frå ei norm
    Døme
    • gjenga har ein toleranse på ¹⁄₁₀₀₀ mm

tilnærma

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er, ligg nær opp til (men som ikkje samsvarer heilt med) mønster, norm, verdi og liknande
  2. som adverb:
    • svare tilnærma rettså å seie, omtrent

Faste uttrykk

  • tilnærma tal
    tal som er avrunda (til heiltal)

standard 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå gammalfransk estandard ‘fane, rettesnor’

Tyding og bruk

  1. (kvalitets)grad, nivå
    Døme
    • levestandard;
    • eit arbeid med høg fagleg standard;
    • sosial standard
  2. kubikkmål for trelast
    Døme
    • 1 standard = 4,672 m3
  3. Døme
    • bilbelte er standard i alle personbilar

språknorm

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

norm i eit språk

skriftspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som blir brukt i skrift (og som har ei fastare norm enn talemålet)

regel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin regula ‘linjal, rettesnor’; jamfør regle (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ordensregel;
    • rettskrivingsregel;
    • speleregel;
    • følgje reglane;
    • reglar for åtferd;
    • ein gyllen regelsjå gyllen (3)
  2. tilhøve som stadig tek seg opp att
    Døme
    • ingen regel utan unntak

Faste uttrykk

  • som regel
    til vanleg, som oftast, jamnast

normalisere

normalisera

verb

Tyding og bruk

gjere normal, få til å samsvare med ei norm, gjere einsarta, standardisere;
jamfør normere
Døme
  • normalisere skrivemåten av stadnamn;
  • normalisere talemålet sitt;
  • normalisere forholdet til eit anna land

forretningsmoral

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

norm for framferd i forretningsverksemd
Døme
  • dette er dårleg forretningsmoral;
  • ha høg forretningsmoral