Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
124
oppslagsord
lidenskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
mektig kjensle
eller
stemning
;
intens erotisk kjensle
;
glød
(2)
Døme
ha lidenskap i blodet
brennande interesse
;
pasjon
(1)
Døme
ha ein lidenskap for gamle ting
;
dei har ein sterk lidenskap for klubben
Artikkelside
mystisisme
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
;
jamfør
mystisk
Tyding og bruk
mystikk
(1)
interesse for
eller
tru på det skjulte
eller
gåtefulle, ofte med antivitskapleg innstilling
Artikkelside
lyde
1
I
lyda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hlýða
;
samanheng
med
lyde
(
2
II)
og
lyd
(
1
I)
Tyding og bruk
freiste å høyre noko
;
lytte
(1)
Døme
stå og lyde ved døra
høyre på noko
;
lytte
(2)
Døme
lyde på ei ny plate
;
dei lydde på talaren med stor interesse
følgje eller rette seg etter
;
lystre
(
1
I)
Døme
no skal du lyde foreldra dine!
lyde Gud
;
hunden lyder namnet sitt
verke, fortone seg, høyrast
Døme
påstanden lyder merkeleg
;
det lydde som eit trugsmål
ha ein viss ordlyd
;
ha eit visst innhald
Døme
eg har gløymt korleis refrenget lyder
;
dommen lydde på eitt års fengsel på vilkår
Faste uttrykk
lyde etter
høyre nøye på
Artikkelside
slå til lyd for
Tyding og bruk
Sjå:
lyd
banke på noko for å gjere folk merksame
prøve å vekkje interesse for noko
;
gjere framlegg om noko
Artikkelside
lyd
1
I
,
ljod
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hljóð
‘påhøyring, stille, togn’
Tyding og bruk
bølgjerørsle som verkar på høyreorgana
;
høyrselsinntrykk
;
låt
(
1
I
, 1)
,
tone
(
2
II
, 1)
,
ljom
Døme
ein sterk
lyd
;
høyre
lyden
av ei elv
;
han fekk ikkje fram ein
lyd
;
flyet går fortare enn
lyden
som etterledd i ord som
gjenlyd
plystrelyd
ulyd
høve til å bli høyrd
;
stille
(
1
I
, 2)
språklyd
Døme
stemde og ustemde
lydar
som etterledd i ord som
innlyd
leppelyd
vokallyd
Faste uttrykk
gje lyd frå seg
la høyre frå seg
dei har ikkje gjeve lyd frå seg etter at dei flytta
gje lyd
seie noko for å fortelje kven eller kvar ein er
ikkje øyrens lyd å få
ikkje mogleg å høyre noko på grunn av mykje bakgrunnsstøy
det var ikkje øyrens lyd å få i pausen på konserten
pipa får ein annan lyd
seie noko anna enn før
;
bli medgjerleg
slå til lyd for
banke på noko for å gjere folk merksame
prøve å vekkje interesse for noko
;
gjere framlegg om noko
Artikkelside
medviten
,
medveten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
svensk
medveten
Tyding og bruk
som er merksam på eller har noko klart for seg
;
bevisst
(1)
Døme
vere politisk
medviten
;
vere
medviten
om risikoen
;
ha eit medvite og kritisk forhold til media
som etterledd i ord som
ansvarsmedviten
sjølvmedviten
som er vaken og ved sans og samling
;
bevisst
(2)
Døme
pasienten var fullt
medviten
med interesse for
;
bevisst
(3)
som etterledd i ord som
motemedviten
prismedviten
Artikkelside
moro
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
1
I)
og
ro
(
2
II)
Tyding og bruk
noko ein har glede, gaman eller hugnad av
;
skøy
;
tidtrøyte
,
underhalding
;
spetakkel
,
leven
Døme
dans og moro
;
for moro skuld
;
gjere noko på moro
;
finne på moro
;
det vart brått slutt på moroa
Faste uttrykk
ha moro av
tykkje at noko eller nokon er komisk
ha lyst til eller interesse av
eg skulle ha moro av å prøve
vere/bli med på moroa
vere eller bli med på alt som går føre seg
;
ta det som følgjer med
Artikkelside
ha moro av
Tyding og bruk
Sjå:
moro
tykkje at noko eller nokon er komisk
ha lyst til eller interesse av
Døme
eg skulle ha moro av å prøve
Artikkelside
null
3
III
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
eller
italiensk
;
av
latin
nullus
‘ingen’
Tyding og bruk
grunntalet 0
Døme
vatn frys ved null grader
;
formuen min er lik null
;
barn i alderen null til to år
;
vere null verd
brukt som
adjektiv
: ingen, ikkje nokon
Døme
ha null pengar
;
boka har null interesse
Faste uttrykk
null og niks
ingen ting
på null komma niks
på ein augeblink
Artikkelside
monomani
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
-mani
Tyding og bruk
særleg sterk og einsidig interesse for noko
;
fiks idé
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 13
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100