Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 31 oppslagsord

våle 3

våla

verb

Opphav

samanheng med norrønt válað(i) ‘naud, hjelpeløyse’

Tyding og bruk

  1. ikkje få gjort noko
  2. vildre ikring
    Døme
    • våle seg utfor fjellet
  3. snakke utydeleg;
    snakke tøvete eller ufint

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (2

Tyding og bruk

  1. støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
    få til å velte (2
    Døme
    • velte storstein or åkeren;
    • grisen velte seg i gjørma
    • i ordtøke
      • lita tue kan velte stort lassein småting kan ha stor verknad
    • i overført tyding
      • velte seg i overflod;
      • velte spelet, ei regjering;
      • velte ansvaret over på andre
  2. intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
    Døme
    • kua, steinane velte
  3. intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
    Døme
    • røyken velte fram;
    • snøen berre velte ned

utføre 1

preposisjon

Tyding og bruk

Døme
  • utføre veggen, stupet

utforkøyring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å renne utforbakke;
    det å vere med i utforrenn
  2. det å køyre utfor vegen

unnabakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke som går nedover (slik ein ser det)
    Døme
    • etter motbakken kjem det ein unnabakke
  2. Døme
    • no ber det unnabakke;
    • det hallar unnabakke

tømmervelte

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. opplagd samling av tømmer
  2. stad der ein legg opp tømmer mellombels;
    skråning der ein sender tømmer utfor

trakk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt traðk n, traðkr m

Tyding og bruk

  1. det å trakke;
    gang att og fram;
    Døme
    • eit stendig trakk utanfor døra;
    • eit fælt trakk av turistardvs stor ferdsel
  2. Døme
    • trakk etter haren

tikse 2

tiksa

verb

Opphav

truleg av tikke (2

Tyding og bruk

  1. flyge, renne (gardimellom)
    Døme
    • bilen tiksa utfor vegen
  2. i uttrykk:
    Døme
    • tiks (deg ut)!ha deg ut!

Faste uttrykk

  • tikse ut
    jage (nokon) på dør

super-G

substantiv hankjønn

super G

substantiv ubøyeleg

Opphav

forkorting for engelsk super giant slalom

Tyding og bruk

alpin skidisiplin som er ein mellomting mellom storslalåm og utfor, og som har portar som skal passerast

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute