Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
54
oppslagsord
leikeplass
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utandørs plass til å leike på
Artikkelside
krokket
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
;
frå
fransk
‘krokstav’
Tyding og bruk
utandørs spel der ein slår ei kule med kølle gjennom bøylar mot ein pinne
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
kermesse
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
ker
(
k
)
misse
;
jamfør
-mess
Tyding og bruk
folkefest (opphavleg årleg fest på innviingsdagen til ei kyrkje) med utandørs marknad i visse land
Artikkelside
i friluft
Tyding og bruk
under open himmel
;
utandørs
;
Sjå:
friluft
Døme
arbeide ute i friluft
Artikkelside
i det fri
Tyding og bruk
utandørs
;
Sjå:
fri
Døme
frukost i det fri
Artikkelside
gå føre seg
Tyding og bruk
hende, skje
;
Sjå:
føre
,
gå
Døme
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
Artikkelside
hundehus
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
utandørs opphaldsstad for hund, med form som eit lite hus
Artikkelside
golv
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
golf
Tyding og bruk
horisontalt lag (av
bord
(
2
II
, 2)
, betong, fliser
eller liknande
) som dannar grunnflata i eit hus
eller
rom
Døme
vaske golvet
;
leggje nytt golv
;
gå over golvet
;
sjå ned i golvet
;
kassene står stabla frå golv til tak
flate som minner om eit
golv
(1)
Døme
byggje eit utandørs golv
;
det låg vatn på golvet i bilen
i
overført tyding
: nedre grense for noko
;
motsett
tak
(
1
I
, 3)
Døme
setje eit golv for lønskrava
rom i låve
Døme
løa hadde ikkje alltid korn i begge golva
felt mellom to staurar i hesje
Faste uttrykk
gå i golvet
falle ned
;
deise over ende
på eitt golv
i éin etasje
dei har alt på eitt golv
på golvet
på
grunnplanet
(
2
II)
i ein fabrikk, ei bedrift eller annan arbeidsplass
ho hadde arbeidd på golvet i industrien alle år
;
jobbe på golvet i offentleg sektor
Artikkelside
føre
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrir
Tyding og bruk
lenger framme enn
;
framfor, framanfor
Døme
liggje langt føre dei andre
;
ho går føre og eg etter
;
‘a’ kjem føre ‘b’
;
gå føre med eit godt eksempel
på framsida av
;
framfor, framanfor,
for
(
7
VII
, 1)
Døme
halde føre nasen
;
vi står føre ein alvorleg situasjon
;
dei hadde viktigare ting føre seg
tidlegare enn
;
før
(
3
III
, 1)
Døme
det var føre mi tid
;
kome føre tida
;
vi blir nok ikkje ferdige føre jul
brukt som adverb: heller enn
;
framfor
(2)
,
før
(
3
III
, 3)
Døme
rangere noko føre noko anna
;
velje raudt føre grønt
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å bu seg vel enn å prøve å bøte på noko
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
kjenne seg føre
gjere seg kjend med det som ligg framføre ved å
kjenne
(
2
II
, 2)
eg kjende meg varleg føre med føtene
liggje føre
vere til stades
;
finnast
(1)
,
eksistere
(1)
materialet ligg endeleg føre i bokform
;
det ligg ikkje føre konkrete planar for gjennomføringa
setje seg føre
bestemme seg for
kome i mål med det ein har sett seg føre
sjå føre seg
ha ein idé om (korleis noko vil bli)
;
tru
(
3
III
, 1)
eg ser føre meg at samarbeidet blir nyttig for begge partane
;
eg ser ikkje føre meg at det blir noko problem
lage seg ei indre førestilling av
;
visualisere
(1)
eg greier ikkje å sjå føre meg korleis huset vil sjå ut når det er ferdig
sjå seg føre
gå varsamt
;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
spørje seg føre
søkje informasjon (om)
;
skaffe seg greie på
;
forhøyre seg
ta føre seg
sjå på, undersøkje
;
fokusere på
;
handsame
rapporten tek føre seg økonomi og ressursar
;
i dette kapittelet skal eg ta føre meg det teoretiske utgangspunktet
;
vi kan ikkje ta føre oss heile området på ein gong
ta seg føre
gå i gang med (noko)
vere føre var
ta
forholdsreglar
;
førebu seg
;
vere forsiktig
det er viktig å vere føre var
;
denne gongen er dei føre var
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 6
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100