Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
50
oppslagsord
somle bort
Tyding og bruk
rote, tulle bort
;
Sjå:
somle
Artikkelside
ball
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bǫllr
‘kule, ball’
Tyding og bruk
(lett) kule av gummi, plast
og liknande
til å leike
eller
spele med
Døme
sparke ballen langt
;
dei liker å kaste ball
;
ballen dunka i golvet
slag, pasning, skot i ballspel
Døme
vinne dei første ballane
;
ein vanskeleg ball
;
slå lange ballar inn i midten
rundvoren klump
;
kule
(
1
I)
Døme
tulle kleda i hop i ein ball
som etterledd i ord som
snøball
raspeball
rundvoren kjøtfull del av kroppen
som etterledd i ord som
tåball
seteball
kødd
(
1
I
, 1)
testikkel
Faste uttrykk
ha ballar
vere modig
ha mange ballar i lufta
gjere mange ting på ein gong
kaste ball
utveksle meiningar, jobbe seg fram mot ei løysing
sjefen treng nokon å kaste ball med
leggje ballen daud
stoppe ballen og få han til å liggje still (
til dømes
i fotball)
avslutte ei (vanskeleg) sak
spele ballen over til
overgje neste trekk til
staten spelar her ballen over til kommunane
ta mannen i staden for ballen
gå laus på personen i staden for saka
vere på ballen
om
ballspel
(2)
: vere i kontakt med ballen
spelaren var på ballen, men trefte ikkje reint
involvere seg aktivt i noko som skjer
;
ta initiativ, vere der det skjer
her forventar vi at statsråden er på ballen
Artikkelside
øne
øna
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
svensk
målføre
stå å öna
‘ikkje bli ferdig’
;
kanskje
samanheng
med
ande
(
2
II)
Tyding og bruk
stire lenge sanselaust, fortulla, vilt
eller
tvilrådig
;
glane, stire måpande, i stor undring
eller
dumt (på noko)
Døme
bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover
;
stå ikkje så og øn!
ungane ønte på dei framande
om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
vente og stunde lenge
Døme
kua øner etter mat
gå ikring utan mål
;
tulle ikring
Døme
dei gjekk og ønte oppe heile natta
;
han ønte seg bort i skogen
–
tulla seg bort
kjenne seg svimren
;
svimre
,
øre
(
3
III)
tale fortulla og ugreitt
;
ørske
(
2
II)
,
tøve
refleksivt
:
Døme
han står berre og øner seg i arbeidet
Faste uttrykk
øne bort
uvite
øne seg inn på
vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
øne seg
late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside
våme
våma
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
vime
(
2
II)
Tyding og bruk
gå som i skodde
eller
blinde
;
tulle
(
3
III)
fomle
Artikkelside
våle
3
III
våla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
válað
(
i
) ‘naud, hjelpeløyse’
Tyding og bruk
somle
,
tulle
(
3
III)
;
ikkje få gjort noko
vildre ikring
Døme
våle seg utfor fjellet
snakke utydeleg
;
snakke tøvete
eller
ufint
Artikkelside
vrøvle
vrøvla
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
eigenleg
‘flette, sno’
Tyding og bruk
fare med vrøvl, tullprat
;
tulle
(
3
III)
,
tøve
,
vase
(
3
III
, 2)
Døme
du berre står og vrøvlar
;
det er ikkje noko å vrøvle om
Artikkelside
viske
viska
verb
Vis bøying
Opphav
av
visk
(
1
I)
Tyding og bruk
balle, tulle høy, halm saman i viskar
;
lage vondlar
Døme
viske og gje (krøtera)
gni av
;
skrubbe, tørke ut
Døme
viske vekk
el.
ut ein blyantstrek
i
overført tyding
:
tida viskar ut motsetnader
Artikkelside
vimse
vimsa
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje av
vimle
Tyding og bruk
virre, svinse, tulle ikring
Døme
fare og vimse att og fram
Artikkelside
vimle
vimla
verb
Vis bøying
Opphav
Tyding og bruk
tulle
(
3
III)
,
vimre
Artikkelside
vildre
vildra
verb
Vis bøying
Opphav
av
vill
Tyding og bruk
ville
(
2
II
, 2)
, tulle (bort)
Døme
vildre seg bort
vere på villstrå
;
fare vill
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100