Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 29 oppslagsord

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. sanse eller oppleve (på ein viss måte);
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    • vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    • stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved
Artikkelside

hå 4

verb

Opphav

jamfør håtte

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • hå etter
    hugse, minnast
  • hå seg
    sanse seg, kome til seg sjølv att
  • korkje hå eller høyre
    ikkje sanse nokon ting
Artikkelside

hå seg

Tyding og bruk

sanse seg, kome til seg sjølv att;
Sjå: hå
Artikkelside

korkje hå eller høyre

Tyding og bruk

ikkje sanse nokon ting;
Sjå: hå
Artikkelside

sanse seg

Tyding og bruk

kome til seg sjølv;
Sjå: sanse
Artikkelside

rå med seg

Tyding og bruk

vakne, sanse seg;
Sjå: rå
Artikkelside

fatte seg

Tyding og bruk

sanse seg;
ta seg saman;
Sjå: fatte
Artikkelside

føle 2

føla

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. granske ved å ta på;
    Døme
    • føle med fingrane på tøyet
  2. merke med sansane;
    Døme
    • føle svolt;
    • føle fysisk ubehag;
    • føle seg sjuk;
    • føle nauda på kroppen
  3. merke i hugen;
    kjenne (2, 3) i sitt indre
    Døme
    • føle på seg at det blir regn;
    • føle sorg og sakn;
    • føle ansvar;
    • føle seg glad;
    • det kan følast urettferdig

Faste uttrykk

  • føle for
    ha lyst til
  • føle med
    ha medkjensle med (nokon)
  • føle på kroppen
    oppleve direkte, i praksis
  • føle seg fram
    prøve seg fram;
    trivle seg framover
  • til å ta og føle på
    handgripeleg, konkret;
    tydeleg, opplagd
    • spenninga er til å ta og føle på før kveldens kamp
Artikkelside

gaume

gauma

verb

Tyding og bruk

leggje merke (til);
merke, anse, sanse, akte (på)
Døme
  • ikkje gaume nokon ting;
  • gaume etter noko
Artikkelside

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside
Side 2 av 3