Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 186 oppslagsord

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong (II,1), klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for, ikkje kunne vere forutan, kjenne trong til;
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje (å) gjere meir no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)

trengje, trenge 2

trengja, trenga

verb

Opphav

norrønt þrøngva, þrøngja; av trenge (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • skoen trengjer;
    • trengje den ville sauen opp i eit hjørne;
    • trengje på for å kome fram;
    • trenge (seg) saman kring ein
  2. dra, kome fram med strev, med makt
    Døme
    • trengje inn i ville skogen
    • refleksivt:
      • trengje seg fram, inn, ut
    • i overført tyding:
      • ho prøvde å trengje inn i den innfløkte sakasetje seg inn i;
      • han ville ikkje trengje seg inn på hennevere innpåsliten

Faste uttrykk

  • trengje unna
    drive unna

rundt

preposisjon

Opphav

av rund

Tyding og bruk

  1. i ring om;
    i sirkel;
    Døme
    • ha skjerf rundt halsen;
    • springe rundt huset;
    • jorda går rundt aksen sin
    • brukt som adverb:
      • snurre rundt;
      • velte rundt;
      • gå rundt i ring
  2. brukt som adverb: omkring i;
    her og der, hit og dit
    Døme
    • reise landet rundt;
    • leite huset rundt;
    • sjå seg rundt;
    • alle konfliktane rundt om i verda
  3. i boge langs noko (og forbi)
    Døme
    • segle rundt Nordkapp;
    • kome rundt hjørnet
    • brukt som adverb:
      • segle kysten rundt
  4. om tid: frå byrjinga til slutten av;
    Døme
    • døgnet rundt;
    • året rundt
  5. om lag, nær ved;
    Døme
    • prisen er rundt 100 kr

Faste uttrykk

  • gå rundt for
    vere ør, svimmel eller forvirra
  • gå rundt
    • kantre, velte, tippe over
    • ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
      • kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
  • snakke nokon rundt
    overtyde, overtale eller narre nokon ved hjelp av snakk;
    rundsnakke
  • sove rundt
    sove over ein dag
  • vaske rundt

rekreasjonssenter

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

senter med ulike tilbod til menneske som treng rekreasjon

grunnsetning

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør setning

Tyding og bruk

  1. setning (2) som andre setningar kan utleiast eller provast ut frå, men som sjølv ikkje kan eller treng å provast;
  2. leveregel, rettesnor, prinsipp

grunn 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanfall av norrønt grunnr m ‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og grund f ‘mark, slette’

Tyding og bruk

  1. jordoverflate, mark, bakke
    Døme
    • bryte ny grunn
  2. jordeigedom, landområde
    Døme
    • jakte på annan manns grunn;
    • avstå grunn til kommunen
  3. fast fjell eller berg
    Døme
    • grunn av gneis
  4. Døme
    • skipet gjekk på grunn;
    • trekkje båten av grunnen
  5. Døme
    • raud kross på kvit grunn
  6. jordfast underlag, fundament;
    utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • støype grunn til eit hus;
    • huset brann ned til grunnen;
    • byggje på solid grunn;
    • granske noko frå grunnen av
  7. årsak, motiv, grunnlag
    Døme
    • ha grunn til å tru at ting snart blir betre;
    • dette gjev grunn til mistanke;
    • grunnen til fråværet er sjukdom;
    • av gode grunnar vart eg verande heime

Faste uttrykk

  • av den grunn
    derfor
    • ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
  • fast grunn under føtene
    • beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
      • det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
    • i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
      • ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
  • gard og grunn
    • gard (1) med hus og dyrkingsjord
      • eige gard og grunn;
      • bønder som må gå frå gard og grunn
    • alt ein eig
      • satse gard og grunn;
      • somme drakk seg frå gard og grunn
  • gå til grunne
    bli øydelagd, gå fortapt;
    bukke under
  • i botn og grunn
    heilt opp, fullt ut; i grunnen
  • i grunnen
    eigenleg, alt i alt
    • det er i grunnen ikkje så vanskeleg;
    • eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • liggje til grunn
    vere årsak til eller grunnlag for
    • visjonane som ligg til grunn for satsinga
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på gyngande grunn
    i ein usikker situasjon eller tilstand
    • leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
  • rå grunnen
    ha den sterkaste posisjonen;
    herske, dominere
    • tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området;
    • han rår grunnen aleine

glose 1

substantiv hokjønn

Opphav

av gresk glossa ‘språk, tunge’

Tyding og bruk

  1. einskildord i framandspråkleg tekst som er forklart eller treng forklaring
    Døme
    • pugge engelske gloser
  2. Døme
    • ho vart sint og lirte av seg nokre gloser

offentleg

adjektiv

Opphav

frå eldre tysk , av offen ‘open’

Tyding og bruk

  1. som alle har tilgjenge til;
    som går føre seg for opne dører
    Døme
    • eit offentleg føredrag;
    • lova om offentleg dokumentinnsyn;
    • det er for få offentlege toalett i byen;
    • vi treng fleire friområde til offentleg bruk
  2. som gjeld alle;
    Døme
    • eit offentleg spørsmål
  3. som er alminneleg kjend;
    som er kunngjord
    Døme
    • trulovinga er ikkje offentleg enno
  4. som gjeld stat og kommune;
    som har med heile samfunnet å gjere
    Døme
    • ein offentleg bygning;
    • det er offentleg eigedom;
    • dei offentlege utgiftene er for høge
    • brukt som substantiv:
      • vere tilsett i det offentlege

Faste uttrykk

  • offentleg hemmelegheit
    noko som skal vere hemmeleg, men som likevel er allment kjent
    • skandalen er ei offentleg hemmelegheit

redundans

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, opphavleg ‘sløsing (med ord)'

Tyding og bruk

uttrykksform som gjev fleire opplysningar om innhaldet enn ein treng for å oppfatte det;
overflod av informasjon

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’