Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

brukar 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som bruker noko (som han eller ho eig eller leiger)
    Døme
    • den siste brukaren på garden
  2. Døme
    • brukarane av tenestene i kommunen;
    • ein flittig brukar av ordbøker
Artikkelside

brukar 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppbygning som overdelen av ei bru kviler på;
jamfør kar (2, 2)
Artikkelside

bruke

bruka

verb

Opphav

av lågtysk bruken

Tyding og bruk

  1. la noko vere eit middel til å oppnå eit bestemt resultat;
    gjere bruk av;
    jamfør brukt og brukande
    Døme
    • bruke både hamar og sag;
    • bruk beina!
    • bruke makt;
    • han bruker slips;
    • ho har brukt tida godt;
    • kva for nummer bruker du i sko?
    • datateknologi blir brukt til å formidle tekst og bilete
  2. Døme
    • bruke pengar;
    • bruke mykje papir
  3. ha for vane;
    pla
    Døme
    • dei bruker å sjå innom til kvarandre
  4. ha til leveveg;
    Døme
    • bruke fleire gardar;
    • han bruker jord og skogen

Faste uttrykk

  • bruke kjeft
    skjenne
    • eg ringde og brukte kjeft
  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • bruke opp
    bruke av noko til det ikkje er noko igjen
    • bruke opp pengane
  • bruke seg
    skjelle og smelle
    • ho skjente og brukte seg
  • la seg bruke
    la seg utnytte
    • han lét seg bruke som stråmann
Artikkelside

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar
Artikkelside

personleg

adjektiv

Opphav

av person

Tyding og bruk

  1. som gjeld, høyrer til eller er retta mot éin person
    Døme
    • få personleg kritikk;
    • ha god personleg hygiene;
    • eg skreiv eit personleg brev til henne;
    • har du ei personleg meining om dette?
    • ho har ein personleg sekretær
  2. Døme
    • religion er ei personleg sak;
    • han stilte meg eit svært personleg spørsmål;
    • ho fortalde ei personleg historie
  3. som byggjer på eigne røynsler
    Døme
    • eg har personleg kjennskap til å leve i eit ufritt land
  4. som ein sjølv gjer
    Døme
    • eg skal personleg ta meg av saka;
    • ho var personleg vitne til hendinga
  5. som ein tenkjer seg at eksisterer som personlegdom
    Døme
    • tru på ein personleg gud
  6. i grammatikk: som har med person (4) å gjere

Faste uttrykk

  • personleg datamaskin
    liten datamaskin meint for éin brukar;
    pc
  • personleg pronomen
    pronomen brukt for å vise til ein grammatisk person (4)
    • ‘han’ og ‘deg’ er døme på personlege pronomen
Artikkelside

hovudbrukar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

viktigaste eller primære brukar av noko
Døme
  • handballaget er hovudbrukaren av idrettshallen
Artikkelside

grensesnitt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør engelsk interface

Tyding og bruk

kontaktflate mellom ulike einingar som skal verke saman, særleg om teknisk utstyr og datasystem;
kontaktflate mellom brukar og dataprogram;
Artikkelside

durtoneart

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

toneart som brukar durskalaer
Døme
  • lys durtoneart
Artikkelside

hasjbrukar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

brukar av hasj
Døme
  • hasjbrukarane vart innkalla til forhøyr
Artikkelside

registrere

registrera

verb

Opphav

av mellomalderlatin registrare, av registrum; jamfør register

Tyding og bruk

  1. føre inn i register (1)
    Døme
    • bilen er registrert på Hamar
    • brukt som adjektiv:
      • ein registrert brukar av tenesta
  2. notere seg;
    merkje seg
    Døme
    • ho registrerte at dei tok til å bli trøytte
  3. måle automatisk
    Døme
    • ein seismograf registrerer jordskjelv
  4. setje register (2) på eit orgel i eller ut av funksjon

Faste uttrykk

  • registrere seg
    syrgje for at ein blir ført opp i ei oversikt
    • ho har registrert seg som deltakar på konferansen;
    • du må registrere deg i resepsjonen når du kjem
  • registrert varemerke
    varemerke som er ført inn i eit register, og som ei verksemd har eineretten til å nytte
Artikkelside
Side 1 av 3