Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 686 oppslagsord

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utvikla av hus

Tyding og bruk

  1. i heimen eller huset til;
    på ein stad;
    Døme
    • overnatte hos oss;
    • heime hos far og mor;
    • dei var på besøk hos naboen
  2. i forretning, verksemd, institusjon eller liknande
    Døme
    • handle hos kjøpmannen;
    • dei har vore kunde hos firmaet i ti år;
    • ho var i forhøyr hos politiet;
    • arbeide hos bakaren;
    • gå i lære hos snekkaren;
    • få audiens hos paven;
    • ha pengar til gode hos nokon
  3. i ei gruppe;
    Døme
    • hos dei unge er slike haldningar vanlege;
    • hos oss et vi pizza på laurdagar;
    • ho har stor tillit hos veljarane
  4. som høyrer til, er knytt til, som finst i eller;
    Døme
    • blodsystemet hos fiskane;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligg hos meg
  5. ved sida av;
    like ved;
    i lag med
    Døme
    • eg sat hos han da han var sjuk;
    • katten liker seg best på fanget hos meg
  6. i hugen til;
    i sinnet til
    Døme
    • ho møtte stor sympati hos dei;
    • han innynda seg hos oss

hose 2

hosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør lågtysk hussen ‘suse’; lydord

Tyding og bruk

  1. strøyme, yrje fram så det susar
    Døme
    • det hosa i lyngen da vi kom farande
  2. tale andpuste, hakkande og utan samanheng
    Døme
    • han hosa det utor seg
  3. ta i miss;
  4. arbeide slurve

ømt/sårt punkt

Tyding og bruk

noko som er særleg sårbart hos ein person;
noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande;
Sjå: punkt, sår, øm

publikumsappell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

appell (2) hos allmenta eller tilskodarane
Døme
  • arrangementet har stor publikumsappell

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande

pung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pungr

Tyding og bruk

  1. liten pose av skinn, tøy eller liknande til å bere med seg småsaker i, særleg pengar;
  2. hudpose rundt testiklane;
  3. hudpose på buken hos pungdyr til å bere ungane i

Faste uttrykk

  • grave djupt i pungen
    betale mykje for noko;
    gje ein stor sum
  • gripe djupt i pungen
    betale godt;
    gje ein stor sum
  • straffe nokon på pungen
    straffe nokon med å krevje urimeleg høg betaling eller motyting
  • svi på pungen
    koste mykje
    • ferieturen svei på pungen for familien

pukkel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. utvekst på ryggen hos dyr som kamel og dromedar
    Døme
    • dromedaren har éin pukkel
  2. krokvaksen rygg
    Døme
    • ho hadde pukkel

Faste uttrykk

  • få på pukkelen
    få skjenn eller kritikk

dagmamma

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kvinne som passar andre sine barn om dagen, oftast heime hos seg sjølv

rhesusape

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

dyreape i Søraust-Asia, òg nytta som forsøksdyr i vitskap;
Macaca mulatta
Døme
  • rhesusfaktoren vart først oppdaga hos rhesusapa

riddar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; frå lågtysk, av riden ‘ri’

Tyding og bruk

  1. i antikken: krigar til hest
  2. i mellomalderen: medlem av den adelege krigarstanden i teneste hos konge eller fyrste
  3. person som går i brodden eller kjempar for noko
    Døme
    • gjere seg til riddar for ei god sak
  4. høvisk mann;
  5. person som har fått ordensteikn
    Døme
    • vere riddar av St. Olavs orden
  6. grad av ordensteikn som riddar (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til riddar
    ta opp i riddarstanden