Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 1140 oppslagsord

del

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk de(i)l

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utskiftbare delar;
    • dele kaka i to delar;
    • uret består av mange delar
  2. delmengd av ein heilskap
    Døme
    • denne delen av verda;
    • den første delen av boka;
    • dei er ein viktig del av samfunnet;
    • forskarane skal ha ein stor del av æra
  3. mogleg alternativ
    Døme
    • ingen av delane;
    • begge delar er like bra
  4. det å ha eigarskap i eller vere med på;
    Døme
    • få sin del av arven;
    • ta del i arbeidet;
    • ha del i sameiget;
    • ha del i foreldreansvaret

Faste uttrykk

  • bli nokon til del
    bli gjeven til nokon;
    falle på nokon sin part
    • gåva som vart meg til del
  • ein del
    nokså mange eller mykje
    • ein del elevar trivst ikkje på skulen;
    • gjere ein del endringar;
    • ein god del dyrare enn forventa;
    • dei syklar ein del
  • for all del
    meir enn noko anna;
    framfor alt
    • hald deg for all del i ro!
  • for den del
    for den saks skuld;
    i og for seg
    • eller noko heilt anna for den del
  • for nokon sin del
    • etter ynsket eller preferansen til nokon
      • eg for min del er lei av alt maset;
      • for hennar del passa det fint;
      • ho er for sin del skeptisk til ideen
    • for nokon eller noko;
      på grunn av
      • dei kjøpte huset mest for utsikta sin del;
      • ete sunt for helsa sin del
  • i alle delar
    på alle måtar
    • alternativet er i alle delar det same no som før
  • til dels
    til ei viss grad;
    delvis
    • påstanden er til dels sjølvmotseiande

dele 2

dela

verb

Opphav

norrønt deila(st); opphavleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stykkje opp ein heilskap i mindre einingar;
    kløyve, skilje
    Døme
    • dele noko på tvers
    • brukt som adjektiv:
      • det er delte meiningar om kva som er best;
      • mange foreldre har delt omsorg
  2. Døme
    • gonge og dele;
    • 12 delt på 3 er 4
  3. Døme
    • fiskarane delte fangsten mellom seg;
    • arbeidet er delt på fleire byggjefirma
  4. ha felles eigarskap over;
    ha saman
    Døme
    • dele hybel;
    • dele æra;
    • eg deler ikkje meininga di
  5. informere, fortelje, kunngjere;
    gje andre innsikt i
    Døme
    • venninnene delte alt med kvarandre;
    • dele innlegg på sosiale medium;
    • dele meiningane sine;
    • han delte erfaringane sine med gruppa

Faste uttrykk

  • dele inn
    samle i ulike grupper eller inndelingar;
    gruppere, avgrense
    • boka er delt inn i femten kapittel
  • dele seg
    splitte seg i fleire delar eller komponentar;
    samle seg i to eller fleire grupperingar
    • retten delte seg i saka
  • dele syn
    vere samd
    • eg deler syn med partiet i mange saker
  • dele ut
    gje, overrekkje;
    fordele
    • dele ut ein pris;
    • dei delte ut gratis vaflar på arrangementet

element

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin elementum ‘grunnemne, grunnsetning’

Tyding og bruk

  1. i antikk naturvitskap: urstoff
  2. del av eit heile;
    Døme
    • setje opp hus av prefabrikkerte element;
    • dei ulike elementa i forteljinga;
    • eit forstyrrande element i saka
  3. særleg i fleirtal: personar som høyrer til i eit samfunnslag, ein organisasjon eller likande
    Døme
    • destruktive element;
    • ytterleggåande element
  4. særleg i fleirtal: naturkrefter
    Døme
    • stri mot elementa
  5. i fysikk: apparat som gjev elektrisk straum ved kjemiske prosessar;
    del av elektrisk batteri (4)
  6. i matematikk: del av ei mengd (2)

Faste uttrykk

  • dei fire elementa
    jord, vatn, luft og eld
  • det våte element
    vatn, væske;
    sjø, hav
  • i sitt rette element
    i sitt naturlege miljø;
    der ein liker seg

reassurere

reassurera

verb

Opphav

av re- og assurere

Tyding og bruk

overlate ein del av risikoen med ei forsikring til eit anna selskap

rate 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (pro) rata (parte) ‘(etter) fastsett (del)'

Tyding og bruk

  1. (avtalt) del av pengesum;
    avdrag
    Døme
    • betale i månadlege ratar
  2. takst eller betaling for godstransport til sjøs;
    jamfør tankrate
    Døme
    • ratane for tankskip har vore dårlege
  3. særleg i samansetningar: tal, mengd per tidseining

reduksjonisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

teori eller metode som går ut på å forklare ein heilskap utfrå eigenskapane til kvar einskild del;
til skilnad frå holisme

reaktans

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fysikk: del av impedansen som blir framkalla av induktans og kapasitans

raust 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

mellomnorsk raust

Tyding og bruk

  1. berande konstruksjon i hustak med møne;
  2. øvre del av gavlvegg
    Døme
    • eit hus med spist raust

punkt

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt punktr; same opphav som punktum

Tyding og bruk

  1. lite, rundt merke;
    Døme
    • eit punkt etter ein note;
    • stjernene stod som lysande punkt på himmelen
  2. stad utan utstrekning
    Døme
    • to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
  3. Døme
    • det vestlegaste punktet i Noreg
  4. steg i rørsle, prosess, utvikling eller liknande;
    Døme
    • kome til eit visst punkt
  5. Døme
    • eg har eit framlegg i tre punkt;
    • på det punktet tek du feil;
    • vi får drøfte saka punkt for punkt
  6. typografisk måleining
    Døme
    • åtte punkts skrift;
    • eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
  • til punkt og prikke
    heilt nøyaktig;
    til minste detalj
    • dei har følgt lova til punkt og prikke
  • ømt/sårt punkt
    noko som er særleg sårbart hos ein person;
    noko som lett vekkjer irritasjon eller liknande

publikummar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

enkelperson som er ein del av eit publikum (2) eller av mengda;
Døme
  • festivalen har fleire publikummarar enn nokon gong før;
  • han er ein ivrig publikummar på kampane