Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

behandle

behandla

verb

Uttale

behanˊdle

Opphav

frå tysk , opphavleg ‘handtere’

Tyding og bruk

  1. nytte ein viss framgangsmåte for å lækje nokon eller minke eit helseproblem
    Døme
    • behandle ein pasient;
    • behandle leddgikt
  2. setje seg inn i ei sak og kome fram til ei avgjerd;
    Døme
    • behandle saka i styret
  3. fare fram mot;
    fare åt med
    Døme
    • behandle kundane høfleg
  4. Døme
    • behandle treverket med eit soppdrepande middel
  5. bruke, betene (2)
    Døme
    • behandle ei motorsag

realitetsbehandle

realitetsbehandla

verb

Tyding og bruk

behandle kjernespørsmålet i ei sak;

puffe 2

puffa

verb

Opphav

av engelsk puff ‘blåse opp’

Tyding og bruk

  1. fylle med luft;
    gjere meir fluffy
    Døme
    • puffe opp putene i sofaen
  2. behandle næringsmiddel slik at det svell
    • brukt som adjektiv:
      • puffa ris

psykiatri

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. lære om psykiske lidingar
  2. det å behandle pasientar med psykiske lidingar

psykoanalysere

psykoanalysera

verb

Tyding og bruk

behandle med psykoanalyse (2)

brokkbind

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bandasje til å behandle brokk med

programmere

programmera

verb

Tyding og bruk

lage eit program for korleis ein datamaskin skal behandle data
Døme
  • programmere ein datamaskin;
  • det siste byggjesteget er ferdig programmert

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

mercerisere

mercerisera

verb

Uttale

mærseriseˊre

Opphav

etter namnet til den britiske kjemikaren John Mercer, 1791–1866

Tyding og bruk

behandle bomull så ho blir blank og sterk

patinere

patinera

verb

Opphav

av patina

Tyding og bruk

  1. få patina
  2. behandle ei overflate med noko som skaper eit gammalt preg