Nynorskordboka
puffe 2
puffa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å puffaå puffe | puffar | puffa | har puffa | puff!puffa!puffe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| puffa + substantiv | puffa + substantiv | den/det puffa + substantiv | puffa + substantiv | puffande |
Opphav
av engelsk puff ‘blåse opp’Tyding og bruk
- fylle med luft;gjere meir fluffy
Døme
- puffe opp putene i sofaen
- behandle næringsmiddel slik at det svell
- brukt som adjektiv:
- puffa ris