Nynorskordboka
realitetsbehandle
realitetsbehandla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å realitetsbehandlaå realitetsbehandle | realitetsbehandlar | realitetsbehandla | har realitetsbehandla | realitetsbehandl!realitetsbehandla!realitetsbehandle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | den/det realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandla + substantiv | realitetsbehandlande |
Tyding og bruk
behandle kjernespørsmålet i ei sak;