Nynorskordboka
realitetsdrøfte
realitetsdrøfta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å realitetsdrøftaå realitetsdrøfte | realitetsdrøftarrealitetsdrøfter | realitetsdrøfte | har realitetsdrøft | realitetsdrøft! |
| realitetsdrøftar | realitetsdrøfta | har realitetsdrøfta | realitetsdrøft!realitetsdrøfta!realitetsdrøfte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| realitetsdrøft + substantiv | realitetsdrøft + substantiv | den/det realitetsdrøfte + substantiv | realitetsdrøfte + substantiv | realitetsdrøftande |
| realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøfta + substantiv | den/det realitetsdrøfta + substantiv | realitetsdrøfta + substantiv | |
Tyding og bruk
drøfte (og grunngje) ulike syn på viktige sider av ei sak;