Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
641 treff
Bokmålsordboka
340
oppslagsord
profesjonalisering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
profesjonalisere
Betydning og bruk
det å gjøre noe til et yrke
;
det å gjøre mer profesjonell
Eksempel
profesjonaliseringen av norsk filmbransje
Artikkelside
fem
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fim(m)
;
trolig
beslektet
med
finger
Betydning og bruk
grunntallet 5
Eksempel
klokka er
fem
på tolv
skolekarakteren 5
Eksempel
få 5 i norsk
Faste uttrykk
fem om dagen
mål om å spise minst fem porsjoner frukt, bær og grønnsaker hver dag
helseekspertene sier nå at fem om dagen er et minimum
gå fem på
(
opphavlig
fra et kortspill) la seg lure
det er lett å gå fem på hvis en ikke følger med
ikke ta fem øre for
ikke
unnse
, skamme seg eller vike tilbake for å gjøre
;
ikke ta fem cent for
han tar ikke fem øre for å forråde henne
ikke være ved sine fulle fem
fra forstanden; ikke riktig klok
han var absolutt ikke ved sine fulle fem
ta seg fem minutter
ta seg en kort pause
han tok seg fem minutter fra arbeidet
Artikkelside
overkapasitet
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
for stor kapasitet i forhold til behovet
Eksempel
overkapasitet i norsk verkstedindustri
Artikkelside
oversikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
Übersicht
Betydning og bruk
kjennskap til alle sidene ved et emne, en sak eller et spørsmål
;
overblikk, perspektiv
Eksempel
ha
oversikt
over et fagområde
kortfattet framstilling av hovedtrekkene i noe
Eksempel
en
oversikt
over norsk litteratur
Artikkelside
longs
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norsk
nydannelse av
engelsk
long
‘lang’
Betydning og bruk
tykk
strømpebukse
til vinterbruk, ofte uten fot
som etterledd i ord som
ull-longs
stillongs
tynn strømpebukse for damer
Artikkelside
lov
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
,
av
norrønt
lǫg
,
flertall
av
lag
, opprinnelig ‘det som er lagt’
;
jamfør
lag-
Betydning og bruk
rettsregel
som er vedtatt av myndighetene i samsvar med grunnlov og sedvanerett
Eksempel
heling er forbudt ved
lov
;
i
lovs
form
;
bryte
loven
;
vedta en
lov
;
ha vært i konflikt med
loven
som etterledd i ord som
arbeidsmiljølov
grunnlov
skattelov
straffelov
brukt som etterledd i sammensetninger: ord for en type rettsregel
i ord som
rammelov
særlov
rettsreglene som gjelder i et land eller på et
saksområde
Eksempel
etter norsk
lov
;
alle er like for
loven
;
lov
og rett
;
lov
og orden
i bibelspråk
: (samling av) påbud fra Gud til menneskene
Eksempel
lov
og evangelium
;
loven
og profetene
vedtekt(er) for et lag
eller
en organisasjon
Eksempel
foreningens
lover
som etterledd i ord som
speiderlov
setning
eller
formel som uttrykker et forhold som på visse vilkår er konstant
Eksempel
økonomiske
lover
;
Parkinsons
lov
;
Verners
lov
som etterledd i ord som
lydlov
naturlov
tyngdelov
norm
,
konvensjon
Eksempel
det er en uskreven
lov
som etterledd i ord som
morallov
brukt
som adjektiv
: lovlig, tillatt
Eksempel
det er lov
;
det er ikke
lov
Faste uttrykk
lov og dom
rettergang
sitte fengslet uten
lov
og dom
lovens lange arm
politiet, rettsvesenet
de ble innhentet av lovens lange arm
Artikkelside
merkeår
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
viktig, minneverdig år
;
jamfør
merkedag
(1)
Eksempel
1905 er et
merkeår
i norsk historie
Artikkelside
pendelbevegelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bevegelse som en
pendel
(1)
gjør fram og tilbake over en hvilestilling
i overført betydning
: det at noe gjentatte ganger beveger seg mellom to ytterpunkter
Eksempel
pendelbevegelsen i norsk skoledebatt
Artikkelside
ansikt
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, opprinnelig ‘det en ser på’
Betydning og bruk
framside av hode på menneske
Eksempel
et rynkete
ansikt
;
bli rød i
ansiktet
;
legge
ansiktet
i alvorlige folder
;
jeg ser det på
ansiktet
ditt
person
;
jamfør
fjes
(2)
Eksempel
norsk idrett trenger nye ansikter
Faste uttrykk
ansikt til ansikt
rett overfor
;
konfrontert med
sitte ansikt til ansikt med noen
;
stå
ansikt
til
ansikt
med store vansker
;
stille en
ansikt
til
ansikt
med noe
bli lang i ansiktet
vise tydelig at en blir skuffet
eller
svært overrasket
et slag i ansiktet
sterk, uventet krenkelse
miste/tape ansikt
oppleve (offentlig) skam
opp i ansiktet
direkte, uten omsvøp
lyve noen opp i ansiktet
;
le noen rett opp i ansiktet
redde ansikt
unngå tap av prestisje
skjære ansikt
gjøre grimaser
vise sitt sanne ansikt
vise hvem en egentlig er
Artikkelside
oljeproduksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
utvinning av
olje
(
1
I
, 1)
Eksempel
økt oljeproduksjon på norsk sokkel
Artikkelside
Nynorskordboka
301
oppslagsord
merkeår
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
viktig, minneverdig år
;
jamfør
merkedag
(1)
Døme
merkeåret 1814 i norsk historie
Artikkelside
metaspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
meta-
Tyding og bruk
språk
eller
sett av symbol brukt til å skildre eit anna språk
Døme
i ein fransk grammatikk skriven på norsk er norsk metaspråket
Artikkelside
original
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
origo
‘opphav’
Tyding og bruk
ekte
(
2
II)
,
opphavleg
Døme
original norsk brukskunst
;
originale skrifter
som ikkje byggjer på eller liknar noko nokon andre har gjort
Døme
avhandlinga er eit originalt arbeid
uvanleg
,
underleg
(1)
,
rar
(1)
Døme
ho har ein original smak
;
eit originalt påfunn
Artikkelside
PO-løp
,
PO-laup
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
norsk
pålitelegheit
og
orientering
Tyding og bruk
før: billøp der ein med visse avvik følgjer reglementet for bilorienteringsløp
Artikkelside
NRK
forkorting
Uttale
enærkåˊ
Tyding og bruk
forkorting for
Norsk rikskringkasting
, norsk
allmennkringkastar
ått av den norske staten
òg som førsteledd i ord som uttrykkjer tilknyting til NRK
NRK-journalist
NRK-kanal
Artikkelside
Ola soldat
Tyding og bruk
typisk norsk soldat
;
Sjå:
Ola
,
soldat
Døme
Ola soldat er for dårleg trent
Artikkelside
Ola
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
namnet
Olav
;
norrønt
Ólafr
Tyding og bruk
typisk nordmann
;
jamfør
Kari
Døme
det er mange Olaer og Karier som ynskjer seg til Syden denne sommaren
Faste uttrykk
Ola Dunk
godtruande og klossete nordmann
Ola Dunk slår til på det første og beste tilbodet han får
Ola nordmann
typisk nordmann (som representant for heile folket)
;
gjennomsnittsnordmannen
Ola nordmann bruker meir pengar på daglegvarer
Ola soldat
typisk norsk soldat
Ola soldat er for dårleg trent
Artikkelside
utanrikspolitikk
,
utarikspolitikk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
politikk som gjeld dei tilhøva eit land har til andre land
Døme
norsk
utanrikspolitikk
politikk som blir driven av (og mellom) andre land
Døme
ei ny stode i
utanrikspolitikken
Artikkelside
oversyn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
yfirsýn
Tyding og bruk
kjennskap til alle sidene ved eit emne, ei sak eller eit spørsmål
;
overblikk, oversikt
Døme
ha oversyn over eit fagområde
kort framstilling av hovudinnhaldet av noko
;
oversikt, samandrag
Døme
eit oversyn over norsk litteratur
Artikkelside
opphav
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
upphaf
, av
hefja upp
‘byrje’
Tyding og bruk
første byrjing, utgangspunkt
;
avstamming
Døme
namnet har samisk opphav
;
ein amerikanar med norsk opphav
årsak
Døme
opphavet til krigen
brukt skjemtande om foreldre
Døme
spørje opphavet om lov
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 34
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100