Avansert søk

62 treff

Bokmålsordboka 62 oppslagsord

forvandle

verb

Opphav

fra lavtysk; etterleddet beslektet med vandel

Betydning og bruk

Eksempel
  • forvandle ørkenen til fruktbar jord;
  • prinsen ble forvandlet til en frosk;
  • desperasjonen forvandlet seg til lettelse

forvandlingsprosess

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

prosess (1) som forvandler noe
Eksempel
  • forvandlingsprosessen tok bare et halvt år

kompost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin compositus; samme opprinnelse som kompositum

Betydning og bruk

  1. organisk avfall brukt som gjødsel og jordforbedringsmiddel
    Eksempel
    • la løvet råtne til kompost;
    • teknikker som forvandler matavfall til kompost
  2. beholder med kompost (1);
    komposthaug, kompostbinge
    Eksempel
    • kaste bananskallet i komposten

forandre

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

gjøre om på, bytte ut, gjøre annerledes;
Eksempel
  • forandre kurs;
  • forandre mening;
  • forandre et lovforslag;
  • forandre navnet sitt;
  • være forandret til det ugjenkjennelige

Faste uttrykk

  • forandre seg
    bli annerledes enn tidligere
    • du har forandret deg mye de siste årene;
    • musikken forandret seg på 70-tallet

tukling

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å tukle (1) med noe
    Eksempel
    • innretningen tåler ikke for mye tukling fra ukyndige hender
  2. det å forandre eller bearbeide noe en ikke bør;
    Eksempel
    • tukling med skaperverket;
    • unngå tukling med bevismateriale;
    • grusom tukling med tradisjonene
  3. seksuell handling
    Eksempel
    • bli anklaget for tukling med mindreårige

tukle

verb

Opphav

norrønt þukla ‘røre, ta på’

Betydning og bruk

  1. ta på eller manøvrere med fingrene;
    Eksempel
    • tukle med glidelåsen;
    • sitte og tukle med håret sitt
  2. i overført betydning: forandre til det verre;
    Eksempel
    • tukle med naturen;
    • dessverre ble lovverket tuklet med
  3. beføle med en seksuell hensikt;
    Eksempel
    • tukle med seg selv;
    • ikke la seg tukles med

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel

røske opp i

Betydning og bruk

Se: røske
  1. rense eller friske opp i
    Eksempel
    • røske opp i folks vaner;
    • chilien røsker godt opp i halsen
  2. forandre grunnleggende
    Eksempel
    • røske opp i ukulturen

elektromagnetisk induksjon

Betydning og bruk

produksjon av elektrisitet ved å forandre den magnetiske fluksen (1 gjennom strømkretsen;

forme om

Betydning og bruk

gi annen form;
endre, forandre;
Se: forme
Eksempel
  • forme om og forenkle algebraiske uttrykk