Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 91 oppslagsord

katar

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin cathari ‘de rene’; fra gresk katharos ‘ren’

Betydning og bruk

medlem av en religiøs bevegelse i middelalderen som blir regnet som de første kjetterene;
Eksempel
  • forfølgelsen av katarene begynte tidlig på 1200-tallet

kjetteri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør kjetter

Betydning og bruk

  1. lære som avviker fra en offisiell religiøs troslære;
  2. i overført betydning: synsmåte som bryter med hevdvunne meninger og skaper harme og fordømmelse
    Eksempel
    • politisk kjetteri

oppfostring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å fostre opp;
det å oppdra
Eksempel
  • få en religiøs oppfostring

høytid, høgtid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hátíð; av lavtysk hochtit ‘kirkelig fest, bryllup’, opprinnelig ‘hellig tid’

Betydning og bruk

  1. større religiøs feiring
    Eksempel
    • finne fred i høytiden;
    • tilbringe høytiden med familien;
    • muslimsk høytid;
    • pynte til høytiden
  2. opphøyd, andektig stemning
    Eksempel
    • det var høytid i stemmen hans da han fortalte nyheten;
    • fornemme høytiden i formuleringene

ikke-troende

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke har noen religiøs tro;
som ikke er troende (2, 1)
Eksempel
  • ikke-troende nordmenn
  • brukt som substantiv
    • troende og ikke-troende strømmer til kirken i jula

legge vekt på

Betydning og bruk

la (noe) telle sterkt;
Se: legge, vekt
Eksempel
  • hun legger vekt på at hun ikke er religiøs

hieratisk stil

Betydning og bruk

streng, høytidelig stil, særlig i gammel religiøs kunst;

bekjenne seg til

Betydning og bruk

tilhøre en bestemt religiøs eller ideologisk retning;
åpent være tilhenger av;
Eksempel
  • bekjenne seg til katolisismen;
  • bekjenne seg til en ideologi

hellig

adjektiv

Opphav

norrønt heilagr, opprinnelig av et germansk substantiv haila ‘lykke, lykkebringende’, jamfør norrønt heill; beslektet med hel (1

Betydning og bruk

  1. som er knyttet eller viet til en guddom;
    som er gjenstand for religiøs ærbødighet eller dyrking;
    opphøyd over alt verdslig;
    Eksempel
    • Gud er hellig;
    • Den hellige ånd;
    • den hellige skrift;
    • hellige kuer;
    • hellige bøker;
    • den hellige Birgitta;
    • Olav den hellige;
    • stå på hellig grunn;
    • pilegrimsferd til det hellige land;
    • et tempel i den hellige byen Varanasi
  2. verdifull, dyrebar, umistelig
    Eksempel
    • et hellig minne;
    • fedrelandets hellige jord
  3. Eksempel
    • det er min hellige overbevisning
    • brukt som adverb
      • love noe dyrt og hellig
  4. Eksempel
    • i hellig vrede

Faste uttrykk

  • det aller helligste
    • det innerste rommet i Salomos tempel i Jerusalem, der paktens ark stod
    • rom der det mest verdifulle oppbevares;
      bestestue, sjefskontor eller lignende
      • bli med inn i det aller helligste
  • hellig krig
    krig som føres av religiøse grunner
    • oppfordre til hellig krig
  • holde hellig
    vie til gudsdyrking;
    vise ærbødighet overfor
    • holde hviledagen hellig;
    • holde Guds navn hellig

hatkriminalitet

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kriminalitet motivert av hat mot en annen gruppe, grunnet rasisme, homofobi, religiøs eller politisk overbevisning
Eksempel
  • visse grupper er særlig utsatt for trakassering, vold og hatkriminalitet