Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 47 oppslagsord

forskjell

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av for- (2 og skjell (2

Betydning og bruk

  1. det at to eller flere ting eller forhold har ulike egenskaper;
    Eksempel
    • en viktig forskjell;
    • det er stor forskjell på å tenke noe og å si noe;
    • vite forskjell på ditt og mitt;
    • det er forskjell på folk;
    • jeg kan ikke se forskjell på dem
  2. det som skiller to eller flere ting fra hverandre
    Eksempel
    • forskjellen på lagene var evnen til å skåre mål;
    • frisyren er den eneste forskjellen mellom tvillingene
  3. økonomisk ulikhet (1)
    Eksempel
    • økende forskjeller mellom fattige og rike;
    • et land preget av store forskjeller

Faste uttrykk

  • forskjellen på liv og død
    noe som har evne til å redde en fra å dø
    • en refleks kan være forskjellen på liv og død;
    • bilbeltet er ofte forskjellen mellom liv og død
  • gjøre en forskjell
    påvirke noe positivt
    • gjøre en forskjell for hverandre;
    • Norge kan gjøre en forskjell;
    • utgjøre en forskjell i byen
  • gjøre forskjell på
    behandle ulikt
    • gjøre forskjell på barna sine
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv

vedkommende 1

substantiv intetkjønn

Opphav

presens partisipp av vedkomme

Betydning og bruk

Eksempel
  • for mitt (ditt, hans osv.) vedkommendefor min (din, hans osv.) del, hva meg (deg, han osv.) angår;
  • for barnas vedkommende;
  • for norskfagets vedkommende

syndig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. belastet med, preget av synd
    Eksempel
    • et syndig menneske;
    • denne syndige verden;
    • jeg har aldri i mitt syndige liv opplevd noe sånt
  2. Eksempel
    • holde et syndig leven

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • være stolt av, over noe(n)
  2. Eksempel
    • et stolt kvinnfolk;
    • en stolt ganger, skute

sted

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt staðr; sideform av stad

Betydning og bruk

  1. avgrenset område, plass, flekk (2)
    Eksempel
    • det forekom feil flere steder i boka;
    • smøre salve på det ømme stedet;
    • finne et egnet sted til leirplass;
    • bestemme tid og sted for et møte;
    • gjøre opp på stedet
  2. Eksempel
    • landsted, sommersted;
    • familien har et vakkert sted
    • hus eller lokalitet som blir besøkt
      • et sted å være;
      • de går aldri noen stederholder seg hjemme;
      • forlystelsessted, utsiktssted
  3. Eksempel
    • komme til stede;
    • bosted, hjemsted, ladested;
    • han er en av de mektige her på stedet;
    • reise fra sted til sted;
    • bo på et lite sted
  4. Eksempel
    • gjøre noe annet i stedet;
    • komme i stedet for noe(n)til erstatning for;
    • tenk deg i mitt sted

Faste uttrykk

  • dra av sted
    reise av gårde, legge i vei
  • et visst sted
    do, wc
  • finne sted
    foregå
    • hendelsen fant sted tirsdag kveld
  • til stede
    nærværende

sove

verb

Opphav

norrønt sofa

Betydning og bruk

  1. være i søvntilstand
    Eksempel
    • sove som en steinsove tungt;
    • sove middagta seg en lur etter middag
    • i presens partisipp:
      • ikke komme sovende til noeikke uten hardt arbeid;
      • sove bort tidenspille (ved søvn);
      • sove innsovne;
      • sove over (seg)forsove seg;
      • sove ut rusen
  2. være sløv, uoppmerksom
    Eksempel
    • sitte og sove i timene
    • ikke være i bruk
      • loven har sovet siden 1957
  3. dovne bort
    Eksempel
    • beinet mitt sover

Faste uttrykk

  • sove hen
  • sove på noe
    tenke over noe (egentlig til neste dag)
  • sove ut
    hvile, styrke seg ved søvn

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. svinge, bevege hånd, redskap eller lignende raskt (mot noe)
    Eksempel
    • slå i en spiker;
    • slå noe i stykker;
    • slå til en;
    • slå neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå en helseløs, i hjel;
    • være helt slått ut av varmenhelt utenfor, satt ut av spill;
    • slå seg igjennom som musikeroverleve som;
    • slå seg for sitt brystse bryst (2);
    • slå seg på brystetse bryst;
    • slå ut med armene;
    • slå med vingene;
    • slå takten;
    • slå inn 20 kr på kasseapparatet;
    • slå asken av sigaretten;
    • slå på harpe, tromme;
    • slå en pasningi fotball;
    • hesten slo bakut
    • hogge av, skjære
      • bjørnen slo fem sauerdrepte;
      • slå gress med ljå
  2. Eksempel
    • slå seg fordervet;
    • slå ut en tann;
    • slå hodet mot noe
  3. Eksempel
    • mitt hjerte slår for deg
  4. Eksempel
    • i overført betydning: japansk fotoindustri slår ut den amerikanske;
    • bli slått ut i en turneringsatt utenfor;
    • slå en i samløp;
    • fienden er slått
    • tvinge (2
      • slå under seg store landområder;
      • slå angrepet tilbake;
      • slå fienden på flukt
  5. Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse påsyntes plutselig klart;
    • bli slått av en ulykke
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • en slående karakteristikkrammende
    • gjøre virkning
      • et teaterstykke som slår
  6. lage lyd, smell
    Eksempel
    • seilene slo friskt i vinden;
    • vinduet stod og slo;
    • tordenen slo;
    • klokka slår
  7. Eksempel
    • slå leir;
    • slå krøll på halen;
    • slå en strek overi overført betydning: betrakte som glemt ; se strek;
    • slå en sirkel;
    • slå en ring om noe
    • utføre
      • slå myntprege; også: tjene penger ; se mynt (1);
      • slå triller;
      • slå alarm;
      • slå ild;
      • muren slo sprekker;
      • slå en tunnel;
      • slå stiftense stift (1
  8. binde, legge omkring
    Eksempel
    • slå armene rundt halsen på en;
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg
  9. helle (raskt)
    Eksempel
    • slå lensse lens (2;
    • slå i seg en dram;
    • slå en bøtte vann på varmen
  10. bevege noe raskt
    Eksempel
    • slå øynene nedrette;
    • slå opp, etter noe i et leksikonåpne for å undersøke;
    • slå boka sammen;
    • slå opp boka;
    • slå opp døra;
    • slå døra igjen
    • bevege seg raskt
      • viseren slo ut
  11. Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
    • i overført betydning:
    • styrte, komme (farende)
      • en rar lukt slo mot ossmøtte oss;
      • lynet slo ned;
      • bølgene slo over båten
    • blaffe
      • flammene slo i været
  12. Eksempel
    • slå av en pratprate;
    • slå noen konkurs
  13. Eksempel
    • slå et slag over golvet
    • baute
      • båten slo seg opp mot vinden
  14. med ulik betydning i faste uttrykk:
    Eksempel
    • dette vil slå ut i høyere priserføre til;
    • slå ut i full blomstspringe ut;
    • slå sammenforene;
    • slå av, på lyset, motorenkople inn, ut
  15. brukt refleksivt med ulik betydning
    Eksempel
    • slå seg i lag medgi seg i lag med;
    • sykdommen slo seg på lungeneangrep;
    • slå seg til roroe seg;
    • slå seg til ro mednøye seg med
    • vri
      • døra har slått seg

Faste uttrykk

  • få/slå kloa i
    også: få tak i
  • slå an på
    flørte med en gutt, ei jente
  • slå an
    være ettertraktet
  • slå av på
    redusere (pris, kvalitet)
  • slå bort
    også: ikke ville snakke om
  • slå en plate
    fortelle en skrøne, lyve
  • slå et slag for
    gå i bresjen for
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes; ikke gå i oppfyllelse
  • slå fra seg
    forsvare seg
  • slå frampå om
    antyde
  • slå følge med
    gi seg i følge med
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter)
  • slå i hjel tiden med
    fordrive tiden med
  • slå inn på
    styre inn på, begynne med
  • slå lag med
    gi seg i lag med
  • slå ned på
    kaste seg over
  • slå ned
    også: knekke, knuse
  • slå noe fra seg
    slutte å tenke på
  • slå om
    skifte om
  • slå opp med
    avslutte et kjæresteforhold, forlovelse
  • slå opp
    kunngjøre (i avis, blad) under store underskrifter
  • slå på tråden
    ringe
  • slå seg fram
    også: arbeide, streve seg fram
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    sette seg; bosette seg
  • slå seg opp
    komme ovenpå
  • slå seg på
    begynne med
  • slå seg til
    gi seg til
  • slå seg vrang
    bli umulig
  • slå seg
    også: bli fuktig eller rimet
  • slå stort på
    leve flott, sløse
  • slå til
    gå i oppfyllelse; gi godt resultat
  • slå til
    godta, si ja
  • slå til
    også: gripe (hardt) inn

skjønn 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skyn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • overlate noe til ens skjønn;
    • bruke skjønn;
    • etter mitt skjønn er dette fine greier;
    • ikke ha skjønn på forretninger
  2. (oppnevnt komité som foretar) bedømmelse, vurdering, takst
    Eksempel
    • få noe avgjort ved skjønn;
    • holde offentlig skjønn

forslag 1

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; av foreslå

Betydning og bruk

Eksempel
  • sette fram et forslag om noe;
  • et forslag til løsning;
  • stemme over et forslag;
  • forslaget ble vedtatt mot to stemmer;
  • trekke forslaget tilbake;
  • et dårlig forslag;
  • jeg har et bedre forslag;
  • det var mitt forslag

felt 2

substantiv intetkjønn

Opphav

tysk Felt; samme opprinnelse som felt (1

Betydning og bruk

  1. del av flate, (avgrenset) område, areal
    Eksempel
    • nye oljefelter;
    • ute på (fiske)feltet;
    • byggefelt, gangfelt, kjørefelt, plantefelt;
    • feltet a5i sjakk
  2. Eksempel
    • være kyndig på flere felter;
    • det er utenfor mitt felt
  3. i idrett: alle som deltar sammen i et løp, ritt eller lignende
    Eksempel
    • hovedfeltet;
    • feltet lå samlet;
    • et sterkt felt

Faste uttrykk

  • elektrisk felt
    område der det virker elektriske krefter
  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter