Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Bokmålsordboka 46 oppslagsord

innsatt

adjektiv

Betydning og bruk

  1. plassert inn
    Eksempel
    • ha innsatte tenner
  2. som er satt inn i et embete, verv eller lignende
    Eksempel
    • en lovlig innsatt president
  3. brukt som substantiv: person som soner en dom i fengsel
    Eksempel
    • en innsatt i fengselet;
    • de innsatte gjorde opprør
Artikkelside

innsette

verb

Betydning og bruk

  1. sette inn
    Eksempel
    • pengene er innsatt i banken
  2. la noen overta embete eller verv
    Eksempel
    • den nye presidenten ble innsatt i embetet
  3. sette inn med bevarende stoff
    Eksempel
    • treskiene ble innsatt med tjære
Artikkelside

kommisjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; jamfør komité

Betydning og bruk

  1. utvalg med et bestemt oppdrag
  2. fullmakt til å utføre noe for en annen;
    Eksempel
    • ha i kommisjon
  3. godtgjøring for kommisjonær
Artikkelside

komité, komite

substantiv hankjønn

Uttale

komiteˊ

Opphav

gjennom fransk; fra latin committere ‘overlate, betro (et verv)'

Betydning og bruk

utvalg som forbereder eller gransker saker;
Eksempel
  • oppnevne en komité;
  • sette ned en komité;
  • Stortingets faste utvalg kalles komiteer;
  • være med i komiteen til 17. mai
Artikkelside

kommittere

verb

Betydning og bruk

overdra verv;
gi fullmakt til å utføre noe

Faste uttrykk

  • kommittere seg til
    gi bindende utsagn om
Artikkelside

mandat

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin , av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha mandat til å gjøre noe;
    • ha mandat fra styret
  2. arbeidsoppgave, oppdrag
    Eksempel
    • nemnda har fått et vidt mandat
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende
    Eksempel
    • partiet tapte et mandat ved siste valg;
    • nedlegge mandatet sitt
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier

Faste uttrykk

  • bundet mandat
    standpunkt som er avgjort på forhånd
    • møte med bundet mandat
Artikkelside

eleksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. avstemning for å peke ut personer til verv, stillinger eller lignende;
  2. det å velge ut;
    noe som er valgt ut;
Artikkelside

mann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt maðr, akkusativ mann

Betydning og bruk

  1. voksen person av hankjønn;
    Eksempel
    • hvem er den mannen?
    • modnes fra gutt til ung mann;
    • det sitter tre menn og to kvinner i styret
  2. person med egenskaper som tradisjonelt har vært oppfattet som mandige
    Eksempel
    • ta motgangen som en mann
  3. mannlig ektefelle;
    Eksempel
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Eksempel
    • se deg for da, mann!
  5. person som er med i et idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følge
    Eksempel
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • spille med ti mann på laget
  6. brukt som etterledd i sammensetninger og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Eksempel
    • den vanlige mann
  7. som etterledd i sammensetninger som betegner en mann (1) med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • gå mann av huse
    gå ut alle som en (for å være med på noe)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) synke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan huske
  • kreve sin mann
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin kvinne
    • det krevde sin mann å manøvrere båten
  • mann og mann imellom
    fra den ene til den andre;
    mannemellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • være mann for sin hatt
    gjøre seg gjeldende;
    kunne klare seg selv
  • være mann for
    være i stand til;
    greie
Artikkelside

liturgi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom middelalderlatin; fra gresk leitourgia ‘offentlig verv, gudstjeneste’

Betydning og bruk

fast tekst med tilhørende handlinger som utgjør (del av) den kristne gudstjenesten
Artikkelside

kvinne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt kvinna

Betydning og bruk

  1. voksen person av hunkjønn;
    Eksempel
    • utvikle seg fra jente til kvinne;
    • den gamle kvinnen;
    • flere kvinner enn menn;
    • de unge kvinnene
  2. brukt som etterledd i sammensetninger som betegner en kvinne med hensyn til verv, tilhørighet eller lignende

Faste uttrykk

  • kreve sin kvinne
    gjøre det nødvendig å trå til med full kraft;
    jamfør kreve sin mann
    • dette er en jobb som krever sin kvinne
  • nød lærer naken kvinne å spinne
    en finner en løsning når en er i en vanskelig situasjon
Artikkelside
Side 2 av 5