Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Bokmålsordboka
137
oppslagsord
åpent landskap
Betydning og bruk
Se:
åpen
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
Artikkelside
åpen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
opinn
‘vendt oppover’
;
beslektet
med
opp
Betydning og bruk
ikke lukket
eller
stengt
Eksempel
et
åpent
vindu
;
skjorta er
åpen
i halsen
;
veien over fjellet er
åpen
for trafikk
;
en
åpen
bok
ikke tildekket
;
uten ly
Eksempel
en
åpen
båt
;
stedet ligger
åpent
for vind og vær
med god plass fritt utsyn
;
vid
Eksempel
komme ut i
åpent
hav
;
en stor, åpen slette
som ikke er fylt
;
tom, ledig
Eksempel
skjemaet har en
åpen
plass til underskrift
;
stillingen står
åpen
ut året
tilgjengelig for offentligheten
Eksempel
museet er
åpent
på søndager
;
partiet arrangerte et
åpent
møte
som ikke skjuler avgjørelser og handlinger
Eksempel
arbeide for et åpent samfunn
uten forbehold
;
oppriktig
;
ærlig
(1)
Eksempel
være
åpen
mot noen
brukt som
adverb
:
snakke
åpent
om noe
klar, tydelig
;
åpenbar
brukt som
adverb
:
en åpent homofil fotballspiller
mottakelig
Eksempel
ha et
åpent
blikk for skjevhetene i samfunnet
;
være
åpen
for motpartens synspunkter
ikke avgjort, uløst
Eksempel
et
åpent
spørsmål
med mulighet for utvidelser
;
som kan bygges videre ut
Eksempel
dataspill med fleksible og åpne systemer
om vokal: som dannes med lav tungestilling
;
om stavelse: som slutter på vokal
Faste uttrykk
for åpen scene
med sceneteppet trukket fra
applaus for åpen scene
som alle kan observere
krangle for åpen scene
for åpne dører
med adgang for publikum
rettssaken gikk for åpne dører
holde øyne og ører åpne
følge nøye med
holde åpen
la butikk eller annen virksomhet være åpen for kunder
ligge åpent i dagen
være helt tydelig
årsaken lå åpent i dagen
med åpne øyne
med bevissthet om hva en gjør
begå lovbrudd med åpne øyne
;
gå inn i en vanskelig situasjon med åpne øyne
på åpen gate
i full offentlighet så forbipasserende kan se det
bli slått ned på åpen gate
spille med åpne kort
ikke skjule noe
ta imot med åpne armer
ta imot med velvilje og glede
under åpen himmel
ute i det fri
åpent brev
skriftlig henvendelse til en person eller institusjon som offentliggjøres i pressen
åpent landskap
landskap uten skog, åser
eller
fjell som stenger for utsyn
kontorlandskap
åpent sår
sår som ikke har fått skorpe
vond konflikt
åpent vann
isfritt vann
Artikkelside
orangutang
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
nederlandsk
;
fra
malayisk
orang
‘menneske’ og (
h
)
utan
‘skog’
Betydning og bruk
stor
menneskeape
i slekta
Pongo
Artikkelside
mark
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mǫrk
‘skog’, opprinnelig ‘grense(land)'
,
beslektet med
mark
(
2
II)
;
jamfør
marg
(
1
I)
og
margin
Betydning og bruk
utmark
, oftest med skog
Eksempel
gå tur i marka
som etterledd i ord som
bymark
jaktmark
ødemark
gressgrodd område der det ikke fins hus, veier
eller lignende
;
terreng
(1)
Eksempel
gå tur i skog og
mark
som etterledd i ord som
brakkmark
innmark
våtmark
dyrket grunn
;
eng
(
1
I)
,
jordstykke
Eksempel
arbeide ute på
markene
jordoverflate
;
bakke
(
2
II
, 2)
Eksempel
sitte på
marka
;
det er tele i
marka
slagmark
,
felt
(
1
I)
virkefelt
som etterledd i ord som
misjonsmark
Faste uttrykk
føre i marken
legge fram, framføre
;
argumentere
de har ført mange argumenter i marken
i marka
på selve stedet
;
utendørs
;
i felten
gjøre studier i marka
slå av marka
overvinne
upløyd mark
område som ikke er utforsket
på dette fagorådet er det fortsatt mye upløyd mark
Artikkelside
li
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hlíð
Betydning og bruk
bratt og jevn skråning på et fjell eller en ås, ofte med gress eller skog
;
dalside
Eksempel
oppe i lia
;
grønne lier
som etterledd i ord som
bjørkeli
Artikkelside
holt
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘tre, skog’
;
samme opprinnelse som
tysk
Holz
‘tre’
Betydning og bruk
stang eller stykke laget av tre
som etterledd i ord som
friholt
kryssholt
rettholt
Artikkelside
hogst
,
hugst
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hǫgstr
Betydning og bruk
det å
hogge
(1)
, spesielt i skog
;
det å felle trær
Eksempel
skogen ble utsatt for hard
hogst
som etterledd i ord som
flatehogst
tynningshogst
tømmerhogst
sted der det er
eller
blir hogd skog
Artikkelside
hogge ut
Betydning og bruk
tynne ut (skog)
;
Se:
hogge
Eksempel
hogge ut et skogsfelt
Artikkelside
hogg
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
samme opprinnelse som
hogg
(
2
II)
, opprinnelig ‘område der det er hogd skog’
Faste uttrykk
like borti hogget
like i nærheten
de bor like borti hogget her
Artikkelside
honningsopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
hattsopp
som gjør stor skade på skog
;
Armillariella mellea
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 14
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100