Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
1024 treff

Bokmålsordboka 473 oppslagsord

visse

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt vissa

Betydning og bruk

Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opprinnelig sammenfall med víss ‘vis’, beslektet med vis (2 og vite

Betydning og bruk

  1. sikker, utvilsom;
    jamfør visst (1)
    Eksempel
    • være viss på noe;
    • vite for visst;
    • den visse død;
    • sant og visst;
    • det skal være sikkert og visst
  2. bestemt, fastsatt
    Eksempel
    • av visse grunner;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måter;
    • en viss herr Ås;
    • være til en viss hjelp

Faste uttrykk

  • en viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • de kjører som om de har en viss mann i hælene
  • et visst sted
    1. do (2, toalett (1)
      • gravide må ofte på et visst sted
    2. helvete (1)
      • hun ønsket politikerne et visst sted;
      • når jeg dør, havner jeg nok et visst sted
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • den boten kan du stikke et visst sted;
      • han havnet på sykehuset med klemskader et visst sted
  • i en viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvant ut døra i en viss fart
  • i/til en viss grad
    delvis
    • jeg vil til en viss grad gi dem rett;
    • i en viss grad kan en tolke resultatet negativt
Artikkelside

stilbedømmelse

substantiv hankjønn

stilbedømming

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

bedømmelse av stil (7) i visse idrettsøvelser
Artikkelside

beriking

substantiv hunkjønn eller hankjønn

berikning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å tilsette visse næringsstoffer i matvarer slik at de blir mer næringsrike
    Eksempel
    • beriking av barnemat
  2. det å gjøre noe eller noen rikere eller mer mangfoldig;
    Eksempel
    • beriking av kulturen
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Betydning og bruk

  2. brukt forsterkende i spørsmål
    Eksempel
    • hva faen skal det bety?
    • hvem faen er det?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Eksempel
    • faen spare!
    • faen ta deg!
    • det går faen ta meg ikke an;
    • han dukker faen steike meg opp;
    • nå må du faen skjære meg ta deg sammen
  4. brukt i uttrykk som betegner en person
    Eksempel
    • en fattig faen;
    • en sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykke sinne
    • faen i helvete, så kaldt det er!
    • hold kjeft, for faen i helvete!
  • faen meg
    brukt for å forsterke et utsagn
    • nå får det faen meg være nok
  • for faen
    brukt for å forsterke et utsagn
    • la meg for faen få litt fred
  • full av faen
    ondskapsfull
  • gi faen
    ikke bry seg
    • jeg sa han skulle gi faen
  • gi faen i
    ikke bry seg om;
    være likegyldig til
  • gi faen med fett på
    være fullstendig likegyldig til
  • gå en faen i
    få lyst til å gjøre noe galt
    • det gikk en faen i henne
  • ikke faen
    neimen
    • ikke faen om jeg betaler så mye
  • jeg vet da faen
    (opphavlig det vet da faen ‘det er det bare faen som vet’) brukt for å uttrykke uvisshet og ansvarsfraskrivelse
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • sjalu som faen;
    • løpe som faen;
    • vi jobber som bare faen
Artikkelside

3D-brille

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

særlig i flertall: spesielle briller som gjør at brukeren kan se visse todimensjonale bilder eller filmer i 3D
Eksempel
  • publikum fikk utdelt 3D-briller utenfor kinosalen
Artikkelside

underverden

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i visse religioner: dødsrike
    Eksempel
    • lede sjelen gjennom underverdenen
  2. større miljø av forbrytere;
    Eksempel
    • et oppgjør i den kriminelle underverdenen
Artikkelside

styrkeløft

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

idrettsgren der en løfter vekter etter visse regler;
jamfør vektløfting
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
    • jeg har ikke noen planer for helgen;
    • han tok ikke noe ansvar for saken
  • noe av en …
    en nokså stor;
    langt på vei en
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til …
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    1. en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    2. brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

ut-

i sammensetning

Betydning og bruk

brukt som forsterkende førsteledd til visse adjektiv;
i ord som utfattig og utgammel
Artikkelside

Nynorskordboka 551 oppslagsord

visse 2

vissa

verb

Tyding og bruk

forsikre (ein om noko)
Døme
  • ho vissa han om at han var velkomen

Faste uttrykk

  • visse seg
    forvisse seg (om noko)
    • han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside

visse 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt vissa

Tyding og bruk

det at noko er visst;
sikker kunnskap
Døme
  • få visse for noko;
  • vite med visse;
  • det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside

viss 1

adjektiv

Opphav

norrønt víss, opphavleg samanfall med víss ‘vis’; samanheng med vis (2 og vite

Tyding og bruk

  1. sikker, avgjord, tvillaus;
    Døme
    • vere viss på noko;
    • vite for visst;
    • den vissaste råda mot forkjøling;
    • sant og visst;
    • sikkert og visst
  2. bestemd, fastsett
    Døme
    • sitje på sin visse plass;
    • visse grunnar;
    • med visse mellomrom;
    • på visse måtar;
    • ein viss herr Ås;
    • vere ei viss hjelp i

Faste uttrykk

  • ein viss mann
    fanden;
    jamfør hinmann
    • det var som ein viss mann styrde med dei
  • ein viss stad
    1. do (2, toalett (1)
      • han måtte skunde seg ein viss stad
    2. helvete (1)
      • han ba dei reise ein viss stad
    3. ræv, bak (1, 1);
      underliv (1)
      • ho fall på isen og slo seg ein viss stad;
      • den rekninga kan du stikke ein viss stad
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • i ein viss fart
    svært fort;
    brennfort
    • han forsvann i ein viss fart
Artikkelside

vissen, visen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn

Tyding og bruk

  1. om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse;
    Døme
    • ein vissen blomsterbukett;
    • visse lauv;
    • blada hang visne
  2. om kroppsdel: slapp og kraftlaus
    Døme
    • armen vart vissen av slaget;
    • den visne handa
  3. om person: tuslete, stakkarsleg
    Døme
    • ein liten, vissen fyr
Artikkelside

spinne

spinna

verb

Opphav

norrønt spinna

Tyding og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne saman fibrar (av ull, bomull, lin eller liknande)
    Døme
    • spinne garn på handtein
  2. om edderkoppar og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Døme
    • kongroer hadde spunne tette nett i trea
  3. i overført tyding: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Døme
    • spinne i hop ei forteljing
  4. i overført tyding: føre vidare;
    utvikle
    Døme
    • spinne vidare på ein idé
  5. gå rundt (utan å få feste);
    kome i spinn
    Døme
    • bilhjula spinn i søla;
    • flyet spann fleire gonger før det gjekk i sjøen
  6. dure veikt;
    Døme
    • motoren spann jamt og fint

Faste uttrykk

  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • spinne silke på noko
    få (økonomisk) føremon av noko
    • spinne silke på eit populistisk standpunkt
Artikkelside

beriking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å blande i visse næringsstoff i matvarer slik at dei blir meir næringsrike
    Døme
    • beriking av barnemat
  2. det å gjere noko eller nokon rikare, betre eller meir mangfaldig
    Døme
    • dei nye medlemene har vore ei stor beriking for organisasjonen;
    • den nye hallen er ei beriking av idrettstilbodet i kommunen
Artikkelside

redaktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste leiar for ei avis, eit tidsskrift, ei nettside eller liknande
    Døme
    • ansvarleg redaktør
  2. person som redigerer (visse stofftypar eller teigar i) ei avis, eit vekeblad, eit tidsskrift, eit oppslagsverk eller ein nettstad
Artikkelside

faen 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fjándinn

Tyding og bruk

  2. brukt forsterkande i spørsmål
    Døme
    • kva faen skulle eg gjere?
    • kven faen er du?
  3. brukt i uttrykk med visse verb i konjunktiv (1)
    Døme
    • faen steike!
    • faen ta deg!
    • no må han faen ta meg gje seg
  4. brukt i uttrykk som skildrar ein person
    Døme
    • ein fattig faen;
    • ein sleip faen

Faste uttrykk

  • det er som faen
    det er utgjort
  • eg veit da faen
    (opphavleg det veit da faen ‘det er det berre faen som veit’) brukt for å uttrykkje uvisse og ansvarsfråskriving
  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • faen meg
    brukt til å forsterke ei utsegn
    • det skal vi faen meg bli to om
  • for faen
    brukt for å forsterke ei utsegn
    • du kunne vel for faen ha reist deg
  • full av faen
    vondskapsfull
  • gje faen
    ikkje bry seg
    • ho lærte meg å gje faen
  • gje faen i
    vere likegyldig til;
    ikkje bry seg om
  • gje faen med feitt på
    vere fullstendig likegyldig til
  • gå ein faen i
    få lyst på å gjere noko gale
    • det gjekk ein faen i han
  • ikkje faen
    slett ikkje;
    neimen
    • ikkje faen om eg skal gjere det
  • som faen
    med stor kraft;
    intenst
    • tøff som faen;
    • det hastar som faen;
    • vere skuldig som berre faen
Artikkelside

dødsdom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dom (1, 1) som går ut på avretting
    Døme
    • rettssaka enda med ein dødsdom for den tiltalte;
    • å tyste på den kriminelle gjengen vil vere å skrive under på sin eigen dødsdom
  2. visse eller varsel om at ein snart skal døy (1)
    Døme
    • meldinga frå legen var ein dødsdom
Artikkelside

3D-brille

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

særleg i fleirtal: særskilde briller som gjer at brukaren kan sjå visse todimensjonale bilete eller filmar i 3D
Døme
  • ein treng 3D-briller for å sjå filmen
Artikkelside