Bokmålsordboka
egenvekt, eigenvekt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en egenvekt | egenvekten | egenvekter | egenvektene |
en eigenvekt | eigenvekten | eigenvekter | eigenvektene | |
hunkjønn | ei/en egenvekt | egenvekta | egenvekter | egenvektene |
ei/en eigenvekt | eigenvekta | eigenvekter | eigenvektene |
Betydning og bruk
- vekt av noe uten last
Eksempel
- et togsett med egenvekt på 72 tonn;
- en bygningskonstruksjons egenvekt
Eksempel
- uran har høy egenvekt