Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
1447 treff

Bokmålsordboka 730 oppslagsord

ville 2

verb

Opphav

norrønt vilja

Betydning og bruk

i betydning 1 selvstendig verb, i betydning 2–5 hjelpeverb
  1. kreve (med underforstått infinitiv);
    ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • verken kunne eller ville;
    • jeg både vil og ikke vil;
    • han vet ikke hva han vil;
    • folket vil frihet;
    • en kan det en vil;
    • hun vil at du skal komme;
    • at noen kan ville seg så vondt!
    • hva vil du her?
    • ville noen til livs;
    • ville av gårde, hjem, forbi, fram i verden
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en villet fornærmelse – tilsiktet
  2. med infinitiv: ønske, ha lyst til
    Eksempel
    • jeg vil ha mat;
    • jeg vil vite det;
    • jeg vil ikke ha deg annerledes;
    • hun vil alltid være best;
    • hva vil du gjøre nå?
    • jeg vil i det lengste tro det
    • om ting:
      • klokka vil ikke gå
  3. om (fram)tid: komme til å
    Eksempel
    • det vil snart vise seg;
    • de vil nok angre på det
  4. i preteritum om tenkt tilfelle:
    Eksempel
    • det ville blitt slitsomt i lengden;
    • hva ville du (ha) gjort?
    • hvis jeg hadde penger, ville jeg …;
    • det ville seg ikke slik
    • i ønskende utrop:
      • bare de ville reise!
  5. med svekket betydning:
    Eksempel
    • det vil helst gå godt;
    • jeg vil anta at de kommer;
    • det vil si – se si (3
Artikkelside

tre 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt þrír

Betydning og bruk

  1. grunntallet 3
    Eksempel
    • for tre uker siden;
    • tre meter høy;
    • tre gode venner;
    • de tre største byene i Norge
  2. skolekarakteren 3
    Eksempel
    • han fikk 3 på eksamen

Faste uttrykk

  • par–tre
    noen få
    • hun kjøpte et par–tre skjorter;
    • de siste par–tre dagene har jeg vært syk
  • på en, to, tre
    svært fort;
    på et øyeblikk
    • være ferdig på en, to, tre;
    • det er ikke gjort på en, to, tre
  • to–tre
    • to til tre
      • arbeidet kan ta to–tre dager;
      • det er bare to–tre grader ute
    • noen få
      • det var bare en to–tre personer på restauranten;
      • la meg tenke meg om i en to–tre minutter
  • tre–fire
    • tre til fire
      • bygget vil stå ferdig om tre–fire år;
      • det koster nok rundt tre–fire millioner
    • noen få
      • har du en tre–fire minutter til overs?
      • de har vært der en tre–fire ganger
Artikkelside

spille 3, spelle

verb

Opphav

fra lavtysk spelen, spillen

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sola spilte i snøkrystallene
  2. drive med eller delta i ball- eller kulespill
    Eksempel
    • spille fotball;
    • de spilte mot et utenlandsk lag
  3. delta i spill med kort, terninger eller lignende
    Eksempel
    • spille bridge
  4. satse penger;
    vedde
    Eksempel
    • spille på travbanen;
    • ha noen kroner å spille for
  5. frambringe musikk
    Eksempel
    • spille en sonate;
    • spille plater;
    • spille på fiolin;
    • spille i korps
  6. om fugl: frambringe paringslyd
    Eksempel
    • århanen spiller oppe i åsen
  7. utføre en teaterrolle, filmrolle eller lignende;
    oppføre
    Eksempel
    • spille revy;
    • spille en rolle godt;
    • teateret spiller nå Peer Gynt
  8. Eksempel
    • spille idiot

Faste uttrykk

  • spille ballen over til
    overlate neste trekk til
    • staten spiller her ballen over til kommunene
  • spille en rolle
    ha en betydning;
    påvirke
    • landet har spilt en viktig rolle i prosessen med å skape fred;
    • det spilte ingen rolle om hun trodde på ham
  • spille et høyt spill
    ta en stor sjanse
  • spille fallitt
    mislykkes
    • prosjektet har spilt fallitt
  • spille for galleriet
    appellere bevisst til massen eller publikum på en lettvint måte
  • spille inn
    • ta opp, lage (en film eller lignende)
      • spille inn en plate
    • gi inntekt ved framvisning (av film, teaterstykke eller lignende)
      • filmen har spilt inn store summer
    • ha noe å si
      • beløpets størrelse vil spille inn;
      • andre hensyn kan spille inn;
      • økonomiske forhold vil spille inn
  • spille med
    være delaktig i;
    ha innvirkning på
    • spille med i et nettverk;
    • politikerne må spille med
  • spille med åpne kort
    ikke skjule noe
  • spille noen et puss
    lure eller narre noen
  • spille noen ut over sidelinja
    sette noen ut av spill;
    gjøre noen maktesløs
  • spille opp
    begynne spillet
    • spille opp til dans
  • spille på lag
    samarbeide
  • spille på mange strenger
    være allsidig
  • spille på noe
    utnytte noe
    • regissøren spiller bevisst på våre forventninger
  • spille sine kort godt
    utnytte mulighetene på beste måte
  • spille ut
    ha utspillet
  • spille ut mot
    sette opp mot (hverandre)
Artikkelside

flere, fler

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang en og mange; jamfør superlativ flest

Betydning og bruk

  1. mer enn én;
    mange, en hel del;
    noen
    Eksempel
    • det har hendt flere ganger;
    • flere av dem kom tilbake;
    • i flere år;
    • spille flere instrumenter
  2. ved uttrykt sammenligning: i større mengde eller antall;
    mer tallrik
    Eksempel
    • få flere enn seks millioner stemmer;
    • flere enn jeg reagerer på dette
  3. som kommer i tillegg;
    enda noen;
    enda mer
    Eksempel
    • jeg trenger flere ark
    • brukt som substantiv:
      • stadig flere bruker sykkel;
      • flere og flere vil bo i sentrum

Faste uttrykk

  • med flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet mfl.
    • sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere
  • og flere
    og flere andre som ikke er nevnt med navn;
    forkortet ofl.
    • verk av gamle mestere som Wagner, Mozart, Verdi, Puccini og flere
Artikkelside

noen tusen

Betydning og bruk

i et antall som overstiger to tusen;
Se: noen
Eksempel
  • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
  • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
Artikkelside

noen

determinativ kvantor

Opphav

norrønt nǫkkurr, sammendratt av urnordisk ne-wait-ek-hwarjar ‘ikke-vet-jeg-hvem’

Betydning og bruk

  1. en eller annen, et eller annet;
    en bestemt;
    visse, enkelte
    Eksempel
    • er det noen kiosk i nærheten?
    • fins det noe svar?
    • jeg har ikke vært der noen gang;
    • hvis det skulle skje noen ting, må du ringe;
    • har du noen som helst grunn til å klage?
    • det bor også noen pensjonister i blokka vår
    • brukt som substantiv:
      • det er noe i veien med bilen;
      • det hendte meg noe underlig i går;
      • noen var enige, andre protesterte;
      • det er noen som spør etter deg;
      • hun synger så godt som noen;
      • dette er vakrere enn noe jeg før har sett
  2. hvilken som helst (annen);
    hvilket som helst (annet);
    enhver, ethvert;
    alle
  3. om mengde, omfang, antall, grad og lignende;
    en del, litt;
    atskillig
    Eksempel
    • i noen grad;
    • er 50 år noen alder?
    • han har visst noe penger;
    • det var da noen mennesker til stede;
    • han er noen og førti år gammel;
    • med noen rett kan en si det;
    • det hjalp nok noe;
    • han er ikke noe tess;
    • jeg har aldri vært noe flink til å danse;
    • har du sett noe til henne?
  4. brukt i utrop med ‘for’
    Eksempel
    • for noen krefter hun har!
    • for noe tull!

Faste uttrykk

  • det er noe med alt
    ingen ting er uten feil
  • ikke bli noe av
    ikke hende;
    ikke bli gjennomført
    • bryllupet ble ikke noe av
  • ikke noen
    ingen
  • noe av en
    langt på vei en;
    en nokså stor
    • han er noe av en skøyer;
    • konserten ble noe av et antiklimaks
  • noe til
    litt av en;
    en ordentlig
    • være noe til kar
  • noen gang
    • en eller annen gang;
      noensinne
      • har du noen gang angret?
    • brukt i uttrykk for sammenligning og forsterkning
      • de er bedre trent enn noen gang
  • noen hundre
    i et antall som er mer enn to hundre
    • noen hundre demonstranter dukket opp
  • noen hver
    alle, de fleste
    • dette kan skremme noen hver
  • noen tusen
    i et antall som overstiger to tusen
    • reparasjonen vil koste noen tusen kroner;
    • noen tusen medlemmer har allerede meldt seg ut
  • være noe
    ha en viktig eller sentral sosial posisjon
    • han kjente alle som var noe
  • være noe i noe
    være riktig til en en viss grad
    • det var visst noe i ryktene
Artikkelside

hvilken

determinativ

Opphav

norrønt hvílíkr

Betydning og bruk

  1. hva slags
    Eksempel
    • hvilke problemer tror du vil oppstå?
    • nå vet du hvilke interesser som står på spill
  2. hva for en eller et av et bestemt antall
    Eksempel
    • hvilket skonummer bruker han?
  3. brukt i utrop
    Eksempel
    • hvilken dag!
  4. innleder en leddsetning: hva for en eller et
    Eksempel
    • hun spør hvilke problemer som kan oppstå;
    • jeg spør hvilket skonummer han bruker;
    • du aner ikke hvilken dag det har vært i dag!
Artikkelside

standsmessig

adjektiv

Betydning og bruk

som passer seg til den stand (1, 2), stilling eller sosiale statusen en har (eller vil ha)
Eksempel
  • en standsmessig bolig;
  • få en standsmessig begravelse
  • brukt som adverb:
    • de ankom kirken standsmessig
Artikkelside

standardisere

verb

Betydning og bruk

fastsette og bruke (vedtatte) spesifikasjoner eller normer for noe;
lage eller utarbeide standard (1, 2);
gjøre ensartet
Eksempel
  • de vil standardisere studiene;
  • prosessene standardiseres i stadig større grad
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; beslektet med stå (3

Betydning og bruk

  1. om trekkdyr: som ikke vil røre seg;
    som ikke vil gå av flekken
    Eksempel
    • den sta hesten nektet å dra lasset;
    • dette eselet er det staeste som fins
  2. om mennesker: som holder fast på sin mening eller handlemåte og ikke vil forandre den;
    Eksempel
    • han er sta og holder på sitt;
    • være sta på noe

Faste uttrykk

  • sta som et esel
    som holder svært fast på sin mening eller handlemåte
    • mor er sta som et esel
Artikkelside

Nynorskordboka 717 oppslagsord

vilje 2

vilja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vilja

Tyding og bruk

i tyding 1 sjølvstendig v, i tyding 2–5 hjelpev:
  1. ynskje, ha hug til;
    krevje (med underforstått infinitiv)
    Døme
    • korkje kunne eller vilje
    • ordtøke:
      • korleis du vil, vil eg tvert imot;
      • folket vil fridom;
      • ho ville at du skulle kome;
      • at nokon vil seg så vondt!
      • kva vil du her?
      • vilje nokon til livs;
      • vilje av garde, heim, ut;
      • vilje forbi;
      • vilje fram i verda
    • perfektum partisipp:
      • det var vilja verk;
      • vilja drap – viljedrap
  2. med infinitiv etter: ynskje, ha hug til, krevje
    Døme
    • eg vil ha mat;
    • alltid vilje vere best;
    • kva vil du gjere no?
    • eg vil i det lengste tru det
    • om ting:
      • klokka vil ikkje gå
  3. om (fram)tid: kome til å (bli eller gjere noko)
    Døme
    • det vil snart syne seg;
    • dei gamle utgåvene vil ikkje kunne brukast i lag med den nye;
    • dei vil eingong angre det
  4. i preteritum om tenkte tilfelle:
    Døme
    • det ville vere godt om han kom;
    • kva ville du (ha) gjort?
    • i ynskjande utrop:
      • gjev dei ville reise!
  5. med avbleikt tyding
    Døme
    • det vil helst gå godt;
    • eg vil tru at du kjem;
    • det vil seie – sjå seie
Artikkelside

tredjeprioritet

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. noko ein prioriterer lågare enn to andre ting
    Døme
    • først vil vi pusse opp stua og badet, soverommet har tredjeprioritet
  2. i jus: rett til utbetaling som nummer tre i ei prioritetsrekkje
Artikkelside

sta

adjektiv

Opphav

norrønt staðr; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. om trekkdyr: som ikkje vil røre seg;
    som ikkje vil rikke seg av flekken
    Døme
    • den sta hesten ville ikkje dra lasset;
    • det staaste muleselet i stallen
  2. om menneske: som held fast på meining eller handlemåte, og ikkje vil endre den;
    Døme
    • ho er sta og held på sitt;
    • vere sta på noko

Faste uttrykk

  • sta som eit esel
    særs sta
    • far er sta som eit esel
Artikkelside

tene på

Tyding og bruk

Sjå: tene
  1. ha økonomisk utbyte av
    Døme
    • butikken tente på å utvide vareutvalet
  2. ha føremon av
    Døme
    • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
Artikkelside

tene 1

tena

verb

Opphav

norrønt þjóna, þéna

Tyding og bruk

  1. få pengar for utført arbeid
    Døme
    • tene pengar sjølv;
    • ho tener gode pengar;
    • tene 500 000 kr i året
  2. vere tilsett hos;
    ha stilling
    Døme
    • tene som hushjelp;
    • han hadde tent familien i mange år
  3. stille seg eller stå til rådvelde for;
    vie seg til
    Døme
    • tene fedrelandet;
    • tene Herren;
    • tene ei god sak
  4. vere til hensikt for;
    Døme
    • dette tener best dei norske interessene;
    • organisasjonen tener sosiale føremål

Faste uttrykk

  • sjå seg tent med
    sjå fordelen av
    • dei ser seg tente med å bryte samarbeidet
  • tene feitt
    få stor avkastning
    • selskapet tener feitt på dei høge prisane
  • tene inn
    få inn tilsvarande pengesum som ein har tapt eller brukt på å kjøpe noko
    • investeringa tener inn seg sjølv;
    • prøve å tene inn att underskotet frå i fjor
  • tene på
    • ha økonomisk utbyte av
      • butikken tente på å utvide vareutvalet
    • ha føremon av
      • dei vil tene på å tenkje seg om fleire gonger
  • tene seg opp
    samle opp pengar
    • tene seg opp nokre kroner før ferien
  • tene seg rik på
    få ein stor formue gjennom
    • tene seg rik på aksjar
  • tene som
    fungere som
    • andre land kan tene som døme;
    • steinar tener som stolar
  • tene til
    • gjere nytte som;
      fungere som
      • bussen tener til erstatning for toget
    • vere godt for;
      ha til hensikt
      • kva skal det heile tene til?
  • tene til livets opphald
    forsørgje seg
    • det er berre så vidt dei tener til livets opphald;
    • tene til livets opphald i helsetenesten
  • vere tent med
    ha nytte, fordel av
    • alle er tente med å få ei ny løysing;
    • arbeidarane er ikkje tente med vanstyre
Artikkelside

slaget er tapt

Tyding og bruk

sigeren eller målet er uoppnåeleg;
Sjå: tape
Døme
  • innsjå at slaget er tapt;
  • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
Artikkelside

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia
Artikkelside

tankefridom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

fridom til å ha dei politiske og religiøse meiningane ein vil;
Artikkelside

tollfri

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • tollfri import;
  • tankar er tollfrie – ein kan tenkje kva ein vil
Artikkelside

helvete

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt helvíti, av hel ‘død, dødsrike’ og víti ‘straff’

Tyding og bruk

  1. stad der dei fortapte blir pinte og straffa hos Djevelen etter døden
    Døme
    • bli pint i helvete;
    • himmel og helvete;
    • det gjekk til helvete med heile prosjektet;
    • ho bad han dra til helvete;
    • han er sjefen frå helvete
  2. brukt som bannord
    Døme
    • helvete heller!
    • kva i helvete vil no han?
    • noko så inn i helvete dumt!
    • men for helvete da mann!
  3. i overført tyding: uverande, frykteleg stad
    Døme
    • skyttargravene i første verdskrigen var eit reint helvete;
    • det er eit helvete å jobbe for henne

Faste uttrykk

  • faen i helvete
    brukt for å uttrykkje sinne
    • det har eg faen i helvete ikkje gjort
  • fy til helvete
    brukt for å uttrykkje beundring, avsky eller annan reaksjon
    • fy til helvete til flaks!
  • helvetes forgard
    forferdeleg stad eller sinnstilstand
    • bydelen blir skildra som helvetes forgard
  • når helvete frys til is
    aldri eller med svært lite sannsyn
    • dei reiser nok ikkje heim før helvete frys til is
Artikkelside
Side 1 av 73